Åsa og Nils Torbjørnsen var bønder på Øvre Fjelde bruk 3 på 1800-tallet. De er mine tipptipp oldeforeldre og var de siste som brukte hele bruk 3.
Nils var odelsgutt på familiegarden på Øvre Fjelde. Det var hans morfar, Endre Olsen Fjelde, som var den første i slekta som drev denne garden. Han bygslet garden i 1775. I 1784 kom en husmannsfamilie flyttende fra Helgøy til nabobruket, bruk 5 på Øvre Fjelde og fikk bygsle denne garden. Denne garden kalles for Loen. Husmannen het Nils Olsen og var opprinnelig fra Erfjord. Han var gift med Karen fra Hjelmeland og de hadde fire barn.
Allerede etter ett år på Fjelde døde Nils Olsen. Da overtok Endre også bygsla av bruk 5. Hva som videre skjedde er noe uklart, men det ser ut til at enka Karen etter Nils Olsen fikk drive bruk 5 videre sammen med Endre. Endre fikk kjøpe begge bruka i 1786 og tiden som leilending var over. Karen og Nils hadde en sønn som het Torbjørn. 15. juni 1794 ble han gift med Endre sin datter Kari. Kari var da nettopp fylt 18 år, mens Torbjørn var 24 år. Dermed var det familiære bånd mellom to av de tre bruka på Øvre Fjelde. Kari og Torbjørn fikk kjøpe bruk 3 antakelig i 1795.
Åsa og Nils Øvre Fjelde
Kari og Torbjørn Fjelde fikk 12 barn. Fire av disse døde som små, mens seks jenter og to gutter fikk vokse opp. Torbjørn døde i 1820 kun 50 år gammel. Kona Kari fikk sønnen Jon i 1825, hele 49 år gammel. Hun oppgav en 53 år gammel gift husmann fra Barkved som barnets far, men han nektet. Han la fram attest fra legen om at «at han var impotent til avling», men her bommet legen grundig.
Etter at Torbjørn døde, var det odelsgutten Nils som overtok garden mot folge til mor Kari og Nils sine søsken. Nils ble født i 1801 og døpt i Strand kirke 1. november 1801. Han fikk papir på garden i 1822 og samme år ble han gift med ei jente fra Bersagel. Hun het Tørri Aaseline Knutsdatter Breivik og ble døpt i Høle kirke 10. juni 1804. Til vanlig ble hun kalt Åsa. Bryllupet sto i Høle kirke 14. juni 1822. Åsa sine foreldre het Siri og Knut Eriksen Breivik og var bønder på garden Breivik på Bersagel.
Norge var et fattig land på 1800-tallet, og mange slet med å få nok mat til å brødfø ofte store familier. Derfor var også barnedødeligheten stor. Åsa og Nils hadde egen gard hvor de kunne dyrke korn som de fikk male på ei av de lokale kvernene. Poteten kom først siste hslvdel av 1800-tallet, og ble da til stor velsignelse for det norske folk. Garden til Åsa og Nils hadde utmark i lia opp til Åsvatnet på Heia, men der var det ikke skog. De måtte derfor skaffe seg ved til brensel fra andre bønder på Jørpeland. De fleste bøndene på Jørpeland drev med fiske på si. Jeg antar at også Nils gjorde det, men har ikke funnet bekreftelse på det. Men både sønnen Torbjørn og barnebarnet Tore var fiskere på si.
Sorger og gleder
Åsa og Nils sitt første barn ble født 25 oktober 1824. Det var ei jente som fikk navnet Kari, men seks uker senere våknet Åsa av at Kari hadde dødd i senga i løpet av natta. Det ble noen tunge dager både fram mot begravelsen 31. oktober og også i tiden etterpå. 7. februar 1826 kom barn nummer to, også det ei jente. Hun fikk navnet Siri. Odelsgutten Torbjørn ble født 12. november 1828, mens Knut kom 6. desember 1831. Igjen kom sorgen til Øvre Fjelde. Knut fikk kun leve i fem uker før han døde 15. januar 1832. Også han omkom i sengen hos foreldrene. Gleden var imidlertid stor da Kari ble født på julaften samme år som Knut døde. Men nok en gang skulle gleden være kortvarig. Kari døde etter 8 uker og ble begravet 27. februar 1833. 23. mai 1834 var det tid for en ny fødsel. Det ble en gutt og en ny Knut. Noen uker etter fødselen fikk han kikhoste og døde 12. juli. Dermed hadde Åsa og Nils mistet fire av sine seks første barn, tre av dem i løpet av to år.
Barn nummer sju ble ei jente, og ble en Kari nummer tre. Kari den tredje ble født 9. februar 1836. Hun overlevde det første kritiske året og foreldrene håpet på å få beholde sin Kari. Men heller ikke hun skulle få noe langt liv. 22. oktober i 1847 døde også hun, kun 10 år gammel. Enda skulle det komme fire barn i familien på Fjelde. Nummer åtte ble en sønn som fikk navnet Nils. Han ble født 17 august 1839 og ble som voksen gift med Magla Thorsdatter Sedberg. De overtok Magla sin heimegard på Sedberg og var barnløse.
2. februar 1843 kom Knut nummer tre, men det gikk med han som med sine to navnebrødre. Etter seks måneder ble han syk og døde 8. august. Ett år etter, ble Christine født den 21. august 1844. Kristine ble først gift med Eivind Stensen Furunes og etter at Eivind døde, ble hun gift med Ole Endresen Melberg. Siste mann ut ble Knut nummer fire. Han ble født 21. oktober 1848 og overtok garden etter foreldrene i 1872. Dermed hadde Åsa og Nils fått 11 barn på 24 år og mistet seks av dem som små. Livet var tøft også på Fjelde.
Like før jul 1849 (15.12) døde Nils sin mor Kari Endresdatter. Hun ble en gammel dame på 73 år og hadde da levd 29 år som enke.
Garden deles
Åsa og Nils sin datter Siri ble gift 20 år gammel i 1846 med Jakob Svendsen Diget fra Strand. De bosatte seg først på Førland og senere på husmannsplassen Egrå på Jørpeland. Siri og Nils fikk til sammen 11 barn i perioden 1846-1870 hvorav minst fem døde som små. En av deres sønner, Jonas, emigrerte til Amerika allerede som 16-åring i 1874. I løpet av de neste 10-15 årene kom hele familien til Siri og Jakob etter til Amerika. Deres eldste sønn rakk å bli gift og å få fem barn, før også han og familien dro over Atlanterhavet rundt 1885.
23. mars 1855 var Åsa og Nils Fjelde klar for å gifte bort sitt andre barn., mens det nå var odelsgutten Torbjørn på 27 år som hadde funnet sin utkårede. Bruden hadde vokst opp på Rodabakken, en liten husmannsplass mellom Jørpeland og Bjørheimsbygd. Hun het Stenvor Thorsdatter og var to år yngre enn brudgommen. Vielsen skjedde i Strand kirke. Stenvor og Torbjørn bodde den første tiden heime på Øvre Fjelde som såkalt innerster. I praksis betydde det at de arbeidet sammen på Åsa og Nils sin gard.
Noen år etter bryllupet hadde Stenvor og Torbjørn fått tre sønner og de ble enige med Åsa og Nils om å dele garden. Ungfolket fikk den vestlige delen som grenset mot Barkved, mens de gamle beholdt den østlige delen. Det nye bruket fikk navnet Flåta og ble formelt fradelt bruk 3 i 1872. Da fikk den nye garden bruksnummer 4. Nøyaktig årstall for når Stenvor og Torbjørn fikk overta sin part har jeg ikke funnet.
Åsa og Nils Fjelde begynte etter hvert å kjenne på at alderen tynget, men gledet seg over at sønnen Nils ble gift i 1870 og datteren Kristine i 1871. Da var far Nils passert 70 år, og han dårlig ble kort tid etter. Han døde 24. februar 1872, 71 år gammel. Da ble det bestemt at yngste sønnen Knut skulle overta heimegarden mot folge til mor Åsa. Knut var da gifteklar, og vielsen sto i Høle kirke 10. juni 1872 med sokneprest Kobro som seremonileder. Den utkårede het Berta Laurentse Larsdatter og kom fra husmannsplassen Grimsli innerst ved Liarvatnet i Jørpelandsdalen.
På Flåda fikk Stenvor og Torbjørn til sammen sju barn, fem gutter og to jenter. Berta og Knut på bruk 4 fikk også sju barn, i perioden 1874-1893. Her var det motsatt av på Flåta, nemlig fem jenter og to gutter. På begynnelsen av 1880-tallet opplevde bestemor Åsa at to barnebarn valgte å dra til Amerika. Det var Stenvor og Tores to sønner Nils og Thomas som dro henholdsvis i 1881 og 1883. Begge ble farmer i Nelson County i Nord Dakota.
Åsa overlevde sin mann Nils med 16 år. 25. februar 1887 sovnet hun inn på Øvre Fjelde. Som enke hadde hun ei ku og seks sauer som hun eide og stelte så lenge helsa holdt. Hun var 82 år gammel da hun døde. Hun hadde da fått være med å feire bryllup til barnebarnet Svend Jakobsen som ble gift med Malene Knutsdatter Barkved i 1874, Peder Torbjørnsen som ble gift i 1880 med Sigrid Åsebø fra Etne og Thore Torbjørnsen som ble gift med Eli Nag i 1883. Åsa rakk også å bli oldemor til åtte før hun døde.
Befolkningen på Øver Fjelde på 1800-tallet
På tampen av denne artikkelen tar jeg med en oversikt over hvem som bodde på Øvre Fjelde på 1800-tallet. Den første delen av århundret var det tre garder, mens det mot slutten av århundret var blitt fem. Den store utskillingen av tomter på Fjelde begynte først rundt 1930.
Det var folketelling i Norge i 1801. Detter året var det tre garder på Øvre Fjelde med til sammen 14 innbyggere. På bruk 1 bodde Kari og Erik Eriksen Fjelde, sammen med to barn og ei vanfør søster til Kari. På bruk 3 bodde Kari og Torbjørn Nilsen Fjelde med tre barn, men på bruk 5 var det Anna og Endre Olsen med to barn som fortsatt var bruker.
Neste folketelling var i 1865. Da hadde befolkningen øket til 30 personer, og disse var fordelt på fem bruk. Bruk 3 og 5 var delt i to. På bruk 1 var det nå Tarald Taraldsen Fjelde som var bonde. Han hadde akkurat overtatt driften av garden og fikk kjøpe den i 1866 mot folge til enka Berta Fjelde og hennes seks barn. Berta hadde vært gift med barnebarnet til Kari og Erik Fjelde som var brukere her i 1801. På bruk 3 var det Kari og Torbjørn Fjelde sin sønn Nils og hans kone Åsa som var bønder. De hadde på fire barn. Bruk 4 var fradelt bruk 3, og det var Åsa og Nils Fjelde sin sønn Torbjørn Fjelde som var bruker her. Han var gift med Stenvor Rodabakken og de hadde fire barn. På bruk 5 var det Anna og Endre Olsen sitt oldebarn Ole Olsen og kona Marta som var bruker. De var nygifte og hadde Ole sin mor boende på garden. Bruk 6 ble drevet av Anna og Endre Olsen sitt barnebarn Peder Olsen Fjelde og hans kone Marta. De hadde da fem barn.
Den siste folketellingen jeg tar med var i år 1900. Da var antall garden og også folketallet det samme som i 1865. På bruk 1 hadde Tarald blitt gift med Kristi fra Nedre Fjelde. De hadde fått fire barn. Deres eldste sønn som het Tarald som faren, hadde overtatt bruket sammen med kona Karine (Karen) Nag. De hadde ett barn i 1900. Kristi var død i 1899, mens far Tarald og en sønn hadde folge på garden. Bruk 3 var i 1900 solgt ut av slekta til Åsa og Nils Fjelde. Deres sønn Knut overtok bruket i 1872, men solgte i 1897 og flyttet til Ullandhaug. Serina og Kristoffer Fjelde var de nye eierne og de hadde nettopp fått sin førstefødt da folketellingen ble gjennomført.
På bruk 4 hadde det også vært generasjonsskiftet. Stenvor og Torbjørn Fjelde hadde folge hos sønnen Tore og hans kone Eli Nag. Eli og Tore hadde seks barn i 1900. Marta og Ola Fjelde på bruk 5 hadde overlatt garden til sønnen Ole og hans kone Bertha. Bertha og Ole hadde tre barn, mens Marta og Ole hadde folge sammen med to døtre. Marta og Peder Fjelde på bruk 6 dro til Amerika i 1872 og solgte garden til Elen og Thore Thorsen Fjelde. I 1900 hadde Elen og Thores to barn flyttet ut av heimen.
I tillegg til folkene på
gardene, var der også et barnløst ektepar som bodde på Øvre Fjelde, antakelig
som leieboere. De het Anna Erlandsdalen og Olaus Olsen Fjelde. Olaus var bror til
Ole Fjelde på bruk 5, som var gift med Bertha.
Kilder
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
.webp)
%20og%20svigerforeldre.%20(foto%20FB).jpg)
.jpg)
