fredag 1. september 2017

Siste nytt fra Rodabakken

Steinvor fra Rodabakken og mannen Torbjørn Fjelde.

Rodabakken er en liten gard mellom Leite og Bjørheimsbygd i Strand. Det er ikke hver dag det er nyheter fra denne plassen i Stavanger Aftenblad.

Et søk i arkivet til Aftenbladet gav imidlertid noen treff som kan være av interesse:

John Rodebakken døde i vår

Stavanger Aftenblad 22.12.1905

Det er Aftenbladets utrettelige utsending i Amerika, Berthel L. Bellesen, som her bringer nytt og hilsener fra Rogalands-Amerikanere til slekta i gamlelandet. John Rodebakken var bror til mi tipp oldemor Stenvor Fjelde. I artikkelen "Fra Rodabakken til Amerika" har jeg skrevet litt om familien på Rodabakken. John emigrerte allerede våren 1849, kun 22 år gammel. Nå var han altså død, "men enken og flere voxne sønner bor rundt i nabolaget; alle er velstaaende."

17. juni 1949 står en ny hilsen i Stavanger Aftenblad fra familien Rodebakken i Amerika. De har nå tatt etternavnet Johnsen etter faren John Rodebakken:


Det er altså Johns barn Isak og Claurense som hilser slekta i Strand og ber dem skrive til adressa: Lansboro, Minnesota.

Elg sett på Rodabakken

Neste hending fra Rodabakken omtalt i Aftenbladet var visst en stor sensasjon:


Denne hendelsen er rapportert i Aftenbladet 27. september i 1918.

Spesiell revejakt
 
I juni 1934 rapporterte Aftenbladet om en annen spesiell hendelse fra dyreverden. Denne gangen gikk det dårlig med en nærgående rev:

Aftenbladet 05.06.1934

Udbjørg og Knut Østerhus gullbryllup
 
Udbjørg Østerhus ble født på Rodabakken i 1864. Far hennes var den siste i min slekt som drev denne garden. Hun var søskenbarn til min oldefar Tore "Flåden" Fjelde.  Udjørg og mannen Knut fikk en fin omtale i Aftenbladet da de feiret sitt gullbryllup i 1933:

S.A. 01.11.1933

Flystyrt ved Rodabakken

Mer dramatisk var oppslaget i Aftenbladet 8. januar 1953. To jagerfly hadde kollidert i Årdalsfjorden. Det ene styrtet i Holtaheia, mens det andre styrtet like ovenfor Rodabakken:

Aftenbladet 08.01.1953

 


(Oppdatert artikkel, første gang publisert 07.11.2014)














lørdag 26. august 2017

OL bronse til Nag

Foto: Stavanger Roklubb

Det er ikke mange OL medaljer som er gått til folk fra Strand kommune. I år 2020 er det 100 år siden to brødre fra Nag vant bronsemedalje i roing med åtter, men da var familien flyttet til Stavanger.

Fra Runnene til Lervig
Det var trangt om plassen, på husmannsplassen Runnene på Nag i 1895. Husmann Tore Nag og kona Malene var da blitt 65 og 68 år gamle. Tore hadde en sju år yngre bror som het Daniel. Daniel ble ikke gift før han var 50 år, og bodde hele tiden heime på Runnene. I 1887 giftet han seg med den 15 år yngre Marta Tobia Åsen, og de fikk to sønner: Thore i 1887 og Lars i 1895.

I tillegg til Tore og Daniel, bodde også Tores sønn Henrik med familie på Runnene i 1895. Henrik ble født i 1858 og var nummer fire i en søskenflokk på ni. Fire av søsknene døde som små eller ungdom. To brødre, Thor og Bertel, utvandret til Amerika, mens to søstre bodde i Rogaland. Eli var gift til Øvre Fjelde (mi oldemor), mens Serina var gift med Tomas fra Selemork, og bodde på det tidspunkt i Rosendal i Stavanger.

Tore Nag (nr.2 f.h.) sammen med fire av barna.
 F.v. Thor, Eli, Serina og Henrik

Henrik var dagarbeider og jordarbeider i ungdommen, men i 1893 var han bryggeriarbeider. I 1890 var Henrik blitt 32 år og sto brudgom. Bruden hadde han funnet lenger sør i kommunen, på Bringen på Tungland. Bertha Tungland var ni år yngre enn Henrik og eldste barnet til Knut Nilsen og hans tredje kone. Bertha ble født på Hinnarholmen ved Jørpeland, hvor faren hadde bodd mesteparten av tiden i sine to første ekteskap. Da Bertha var ett år gammel, fikk foreldrene overta fem mål jord på Bringen på Tungland etter Berthas morfar og mormor.

Henrik og Bertha bodde de første årene på Runnene, sammen med hans foreldre og onkelen Daniel og hans familie. Samme året som de ble gift, fikk de sin førstefødte sønn som de kalte Theodor. Nummer to kalte de for Karl. Han ble født på slutten av 1892, men ble kun tre måneder gammel. I 1893 kom sønn nummer tre, som fikk navnet Karl etter sin avdøde bror. Dermed var det i 1895 seks voksne og fire småbarn på Runnene.

I 1896 ble Bertha og Henriks først datter født. Hun fikk navnet Margit, og fikk leve til 1902. Da fikk hun en bronkitt, som hun ikke overlevde. To år etter Margit, kom jente nummer to. Hun ble døpt Klara. På dette tidspunkt innså nok Bertha og Henrik at det var på tide med et oppbrudd fra Runnene. I 1899 flyttet familien til Lervig i Stavanger og Henrik fikk arbeid på Tou bryggeri. Det meste av tiden var han på bryggeriets gjæravdeling.

Bertha og Henrik Nag med barna f.v. Margit, Theodor og Karl

Etter at Bertha og Henrik flyttet til Stavanger, ble tre nye sønner lagt til familien. Det var Hartvig som ble født i 1904, Sigurd i 1906 og tvillingen Bernhard også i 1906. Da var familien blitt til sammen åtte: mor, far, fem sønner og ei datter.

Henrik fikk godt og vel 30 år i Stavanger. Etter et langt sykeleie, døde han i 1930, 71 år gammel. I nekrologen i Stavanger Aftenblad ble han karakterisert som en ev bryggeriets «gamle, trofaste arbeidere» som var «stillfarende og pliktoppfyllende» og han vant «så vel sine foresattes som arbeidskameraters aktelse». Bertha døde fire år etter sin mann. Hun ble 57 år gammel.

Stavanger Aftenblad (SA) 30.04.1930
SA 28.04.1930

OL i Antwerpen 1920
Bertha og Henrik sine to eldste sønner, Theodor og Karl, ble tidlig aktive i Stavanger Roklubb. De utgjorde halvparten av en firer, og ble både norske og nordiske mestre. Foran olympiaden i Antwerpen i 1920 ble firerbåten fra Stavanger utvidet til en åtter. Dette laget ble kalt for «Laksalaget» og navnet fikk de en 17-mai i Vågen i Stavanger. Laget var da med på en konkurranse og en av konkurrentene i en annen båt skal da ha sagt: «Me ska nok slå di laksane». Dermed var navnet ett faktum.

Theodor Nag SA 16.04.1957

Laksalaget kvalifiserte seg til OL ved å bli norsk og nordiske mestre. Etter uttaket kom imidlertid en drastisk beskjed. Norges roforbund hadde ikke nok penger til å sende laget til OL. For å kunne bli med, måtte laget selv skaffe kr.5000,-. Stavanger Aftenblad tok den saken, og klarte å samle inn de nødvendige kronene i rett tid.

Konkurransen i Antwerpen foregikk ved at to og to lag konkurrerte innbyrdes over 1000 meter. Det vinnende laget gikk videre. Laksalaget ble utslått i semifinalen, men hadde bedre tid enn det tapende laget i den andre semifinalen. Regelen var da slik at beste taper i semifinalen skulle få bronsemedaljen, trodde i hvert fall Lakselaget. De møtte opp for å få sine bronsemedaljer, men sjokket var stort da Sveits ble ropt opp som bronsevinner.

SA 16.10.1965

Det norske laget og den norske olympiakomiteen protesterte umiddelbart, men klagebehandlingen tok lang tid. Etter to års behandling ble protesten tatt til følge og Lakselaget fikk beskjed at de var de rette bronsemedaljevinnerne. Men selve medaljene fikk de aldri. Den belgiske OL-komiteen begrunnet det med at det var gått for lang tid etter OL til at de kunne frata Sveitserne medaljene. Så dermed endte Lakselaget opp som OL-bronsevinnere uten medalje.

Søsknene fra Nag
Alle barna til Bertha og Henrik Nag slo seg ned i Stavanger-området. Eldstemann Theodor ble gift med Anne Johansen og de fikk barna Margith, Ingfrid, Torleif og Brynhild. Thorleif er far til den kjente Stavanger-skuespiller Torfinn Nag. Theodor var brannmester i Stavanger og døde i 1959 under en tilstelling på brannstasjonen. Dødsårsaken var hjertesvikt.

Fra Theodor Nags begravelse. SA 08.09.1959

Også Karl hadde sitt yrkesaktive liv i Stavanger brannvesen. Han var overbrannmester fra 1923 til han gikk av med pensjon i 1959. Karl var gift med Jenny Johnsen og de hadde to barn, Henrik og Mathilde. Mathilde bodde lenge på Jørpeland. Hun var gift med Rolf Skjørestad. Karl døde i 1975, 83 år gammel.

SA 11.08.1975

Klara var gift med Torstein Larsson og de hadde ei datter, Berta Adelheide. Klara ble 78 år. Hartvig ble gift med Marie Larsen. Han døde i 1961, kun 57 år gammel. Marie og Hartvig hadde sønnen Tor Henrik. Hartvig arbeidet i Stavanger E-verk, og hadde som ungdom vært aktiv roer sammen med sine eldre brødre. Sigurd ble gift med Kristine Gjesteland og de fikk to barn, Inger Karin og Helge Sigurd. Sigurd døde i 1981, 75 år gammel. Bernhard ble 77 år gammel Han døde i 1983 og etterlot seg kona Alvilde født Kvia, og barna Alf Bernhard og Åsta.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Aftenbladet.no







lørdag 12. august 2017

Jonas Birkrem – en haugianerhøvding i Kristiansand

Jonas Birkrem

I 1801 var Hans Nielsen Hauge innom Bjerkreim. Dette besøket skulle sette dype spor. Jonas Pedersen Birkrem var en av dem som ble frelst gjennom Hauges forkynnelse.

Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by lenger sør i landet.

Bjerkreim-kongens barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden av Ørsdalsvatnet. Om Trond er det skrevet flere bøker og artikler. Du kan lese mer om Trond i en artikkel på bloggen min.

Trond Lauperak - Kongen av Bjerkreim

Trond og kona Berte fikk ni barn. Hvorav åtte vokste opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak for slakt.

Kiste laget av Trond Eriksen Lauperak

Oppvokst i Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768. Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Ingeborg og Peder var leilendinger på Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden etter hans mor i 1771 og de fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ingeborg og Peder ble skilt en gang før 1801.

Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.

Driftekaren ble frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom gjetere på garden til morbror Erik og bestefar på Lauperak. De var også med morbrødrene Tollef og Gitle som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand med kyr.

Hans Nielsen Hauge

I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom Bjerkreim i 1801. Det var allerede noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.

Han ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære. I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i byen. Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.

Fem søskenbarn fra Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i Bjerkreim.

De fem søskenbarna var:

-Lars Lauperak f.1779. Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Han var med den kjente haugianeren i Stavanger John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor, Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann. Lars ble gift med i kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en finger med i denne koblingen.

-Claus Lauperak f.1779. Han ble gift som 41 og hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.

-Nils Birkrem f.1774. Han var sønn til Erik Trondsen Lauperaks søster Ingeborg Trondsdatter.

-Jonas Birkrem 1782. Han var bror til Nils, og begge var ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av Hans Nielsen Hauge.

Wilas Tollefsen Birkrem

-Willas Tollefsen f.1794. Han var sønn til Tollef Trondsen Lauperak, og altså søskenbarn til Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold. Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse. Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han noen turer i Eiken i Vest Agder.
Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.

Kristenleder i Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar, og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning.

I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved Skien. Hun var like gammel som Jonas og var haugianer som ham. Inger og Jonas fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge ham på den trange vei som fører til livet.»

Kristiansand i gammel tid

Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt.

Fra et brev fra H. N. Hauge til venner i Kristiansand

Jonas var mye brukt som forkynner. Søndager og onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. I tillegg gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav på flere tusen spesidaler. Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde. Han døde i 1871, og hun i 1861.

Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst, velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig. Inger var en som man lett fikk stor tillit til.

Tegning av Kristiansand i gamle dager

Jonas var middels høy og litt sped av bygning. Han hadde mørkebrunt hår som ungdom, men ble senere helt snøhvit i håret. Han var livlig og kvikk, med vakre uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt hvilte en fred og glede og han hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten av livet ble han sterkt svekket, og måtte de to siste årene av han levde, pleies som et barn. Han døde like før jul i 1871.


Kilder
H.B. Heggtveit: Den norske kirke i den nittende aarhundre
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland
Lisabet Risa: Bjerkreimboka I
Sem Austrumdal: Bjerkreim
Ingolf Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV






fredag 28. juli 2017

Gamle dødsannonser

Mine oldeforeldre Tore og Eli Fjelde

Ved å søke i Stavanger Aftenblads arkiv, har jeg funnet noen dødsannonser til nære slektninger tilbake i tid. Kanskje de er av interesse for andre enn meg.

Tippoldeforeldre


Farmor Olava Sandviks farmor. SA 21. desember 1917

Morfar Thomas Fjelde sin farfar SA 12. februar 1913

Morfar Thomas Fjelde si farmor SA 30. april 1916

 Morfar Thomas Fjelde sin morfar SA 21.12.1927

                                                          Mormor Inga Fjelde sin farfar. SA 17. februar 1923

Oldeforeldre


Tore Torbjørnsen Fjelde er min oldefar, mors farfar
SA 16.04.1929


Eli Fjelde var kona til Tore T. Fjelde (over)
SA 15.04.1942

Karen Tengesdal er mi oldemor, fars mormor
SA 05.03.1929

Ole T. Tengesdal var mannen til Karen (over)
SA 14.05.1925

Johanna J. Sandvik var mi oldemor
(SA 9.1.1924)

Besteforeldre


Farfar Lars Sandvik (SA 24.12.1928)

Farmor Olava Sandvik SA 8. september 1950

Morfar Thomas Fjelde SA 12. august 1959

Mormor Inga Fjelde SA 2. april 1973

Far

Far SA 20. desember 2010



Oppdatert 28.07.2017

Kilde
Stavanger Aftenblads historiske arkiv






tirsdag 27. juni 2017

Norgesrekord i søsken-gifte?

Ullandhaug 1931 (nrk.no)

Det er ikke uvanlig at to søsken fra en familie gifter seg med to søsken fra en annen familie. Mer uvanlig er det at to store søskenflokker finner hverandre.

Knut Nilsen Fjelde var yngste bror til min tippoldefar Torbjørn Nilsen Fjelde. Torbjørn og Knuts foreldre fikk 11 barn, men seks av barna døde som små. Knut var 20 år yngre enn Torbjørn og han var den fjerde i søskenflokken som het Knut. De tre første døde. Torbjørn var odelsgutt, og da han giftet seg i 1855, fikk han utskilt en del av garden som eget bruk. Denne delen fikk navnet «Flådå».

Øvre Fjelde "Flådå" (widerøe)

Fra Fjelde til Ullandhaug
Knut ble gift med Berta Grimsli i 1872 og de overtok heimegarden på Fjelde, Jørpelamd. Berta og Knut fikk sju barn, hvorav seks vokste opp. Ei datter døde i ei ulykke i heimen på Fjelde i 1894. Hun var da tre år gammel. Berta og Knut drev garden på Øvre Fjelde fra 1872 til 1897. Da flyttet hele familien til Ullandhaug, hvor de kjøpte en gard. Den nye garden deres lå mellom Lærerhøyskolen og Jernaldergården.

Knut Fjeldes nevø Tore og deler av hans familie flyttet til Ullandhaug i 1909.


Da familien flyttet, var eldste barnet deres 23 år, mens den yngste var fire år. Knud Fjelde var predikant på fritiden, i hovedsak for organisasjonen som nå heter Norges Samemisjon. Han var kasserer i Stavanger krets i 1912-1925. Han døde i 1927, mens kona Berta døde i 1939. Det var sønnen Knud som overtok garden på Ullandhaug. Han var gift med Serina Tobiasdatter Jøssang.

Kart over nordre Nordland. Meløy og Bolgvær merket rødt. (google)


Her kan du lese om Knud Fjeldes nevø Tore Flåden Fjelde sitt flytteprosjekt.


Fra Meløy til Stavanger
Sivert Halvorsen var fisker og husmann, bosatt på ulike husmannsplasser på øyer i Meløy kommune i Nordland. Han ble født i 1851 på Kinn (Vesterålen?) og var gift med den to år yngre Lovise Johanna Olsdatter fra Snyen. De første årene bodde familien som husmenn på øya Snyen (Snøen), mens de bodde som husmenn på Runkøy i 1910. I mellom Snyen og Runkøy bodde de ei tid i ei jordgamme på Kjønnerøya (Tjønnøy?). Denne øya ble kalt for Sivertøya på folkemunne. Alle disse øyene tilhører ei øygruppe som gikk under navnet Bolgvær, etter den største øya i området, Bolga.

Lovise og Sivert fikk ti barn, hvorav ni vokste opp mens ei datter døde samme år som hun ble født. Den eldste i søskenflokken ble født i 1875, mens nummer ti ble født i 1899. Mor Lovise var da blitt 46 år.

Deres eldste barn het Othelius Tobias Svanborg Sivertsen. Han ble født på Snyen i 1875. I 1902 ble han far til datteren Otelia Amanda. Moren het Karolina Olufsen. Othelius var på det tidspunkt «ungkar og matros». Om det var yrket som førte han til Stavanger, eller om det var skammen ved å bli far utenom ekteskapet, vites ikke. Men i mars 1904 finner vi han som brudgom i Stavanger. Den utkårede var Berta og Knut Fjelde på Ullandhaug sin eldste datter, Berthe Serine.

Bolga framme. Snyen og andre mindre øyer lenger ut. (Visite Meløy)


Etter hvert kom flere av Othelius sine søsken til Stavanger, og tre av dem ble gift med Berta og Knut Fjeldes barn. En gang etter 1910 kom også Othelius sine foreldre, Lovise og Sivert Halvorsen, til Stavangertraktene. De hadde da med seg sine to yngst barn på flyttelasset. To døtre og en sønn ble igjen i Nordland og ble gift der. Lovise døde på Sunde i 1936, mens Sivert døde på Sunde i 1943, 92 år gammel.

Det betyr altså at fem av Berta og Knut Fjeldes barn ble gift med fire av Lovise og Sivert Halvorsen sine barn. Othelius sin kone Berthe Serine døde i 1916. Han giftet seg da på nytt med Berthe Serine si ugifte søster Ane. Under følger en oversikt over disse to søskenflokkene, som ble så sammensveiset.

Lovise Halvorsen

To søskenflokker
Navnet som ble brukt til daglig er understreket:

Berthe Serine (Berta) Fjelde ble født på Fjelde i 1874. I 1904 ble hun gift med
Othelius Tobias Svanberg Sivertsen som ble født på Snyen i 1875.
Othelius hadde datteren Otelia Amanda (f.1902) utenom ekteskapet. Berta og Othelius fikk minst fire barn: Bergliot (f.1904), Sigurd (f.1906), Bergit (f.1908) og Olaf (f.1910). De drev gard på Ullandhaug. Berta døde på Amtssykehuset kun 42 år gammel, i 1916.

Anne (Ane) Fjelde ble født på Fjelde i 1876. Hun var ugift fram til like etter 1916, da hun giftet seg med sin svoger Othelius, som var blitt enkemann. Jeg vet ikke om Ane og Othelius fikk barn sammen. De bodde på garden på Ullandhaug til ca. 1927. Da flyttet de til Buøy, hvor de bodde resten av livet. Ane døde i 1962, 86 år gammel. Othelius døde i 1956.

Lina Fjelde ble født i 1879 på Fjelde og ble gift med
Alfred August Zahl Sivertsen i 1909. Alfred var fem år yngre enn Lina, født i 1884. Han var tjenestegutt på Rødøy i 1900 og vrakhugger i Stavanger i 1904. Lina og Alfred bodde først i Rosenkransgate 13 i Stavanger og Alfred var da «sjøhusmann». Ikke lenge etter flyttet de til Ullandhaug. Senere fikk de kjøpe et lite småbruk på Sunde. Dette bruket overtok datteren deres og hennes mann, Lina Amanda og Albert Melberg. I tillegg til Lina Amanda hadde Lina og Alfred tre døtre, Lilly, Hilda og ei som var gift med Johannes Husebø. Alfred døde 93 år gammel i 1978.

Nilsine (Sina) Fjelde ble født i 1883 på Øvre Fjelde. Hun ble gift i 1908 med
Olaus Martin Johan Sivertsen. Olaus ble født i 1882 i Meløy. Da de ble gift var Olaus skipsopphugger. De bodde først på Ullandhaug, men flyttet senere til Vassøy. I Sinas dødsannonse er fire barn nevnt, Knut, Sivert, Berta og Håkon. Sina døde i 1970.

Adolf Kristian Fjelde var yngst i søskenflokken fra Fjelde. Han ble født i 1893 og ble gift med Inga Leonarda Zahl Sivertsen, født 1891 i Bolgvær. De bodde først på Ullandhaug, men flyttet senere til Søre Sunde på Madla.  De hadde tre barn, Adolf, Harald og Borghild. Adolf døde på Sunde i 1966.

Om det er norgesrekord at fem søsken gifter seg med fire andre søsken tviler jeg på, men jeg regner med de kommer langt opp på «resultatlisten».

Ullandhaug


I søskenflokken Fjelde var det i tillegg to som ikke ble gift med Sivertsen. Knud f.1885 som overtok heimegården på Ullandhaug og Birgitte f.1891 som omkom i ei ulykke i heimen på Fjelde i 1894.

De seks søsknene Sivertsen som ikke ble gift inn i Fjelde familien var:
Berit Marie Sivertsen f.1877 gift med Ole Sandberg og bosatt på Rødøy.
Haldor Jensenius Angel Sivertsen f.1879 gift med Marianne Nikoline Bye og bosatt på Bolgvær.
Lotte Sivertsen f.1888 og gift med Kristian Pettersen bosatt i Meløy.
Mathilde Kristine Sivertsen f.1894 og død samme år.
Ragna Emelie Sivertsen f.1896 gift med Konrad Fuglestad og bosatt på Sola.
Hanna Sofie Sivertsen f.1899 gift med Kaurin Tobiassen og bodde i Stavanger.

Aftenbladet 04.08.1913


Ekspropriasjon på Ullandhaug
I 1913 eksproprierte kommunen jord på Ullandhaug, som var eid av flere av familiene i denne artikkelen. Årsaken til dette var at Stavanger Radio skulle bygge 10 store master på dette området. Mastene ble bygget i 1914, men ble revet igjen i 1935. Mastene ble på folkemunne kalt «hyleren på Ullandhaug».

Fra Sina og Olaus Sivertsen sin gård ble det tatt en del jord. De fikk kr.200 per mål for den dyrka marken og 70 for udyrket. For husene på garden fikk de kr.2800 og annen erstatning på kr.100. Hvis de flyttet fra garden straks, fikk de kr.200 i tillegg.

Othelius og Berta fikk kr.30 per mål for udyrket jord og kr.200 for annen erstatning. Alfred Sivertsen og svigerfaren Knut Fjelde fikk kr.1200 for tapt veirett. Hvis ny vei ble lagt over Othelius Sivertsens eiendom, ville han få kr. 300 per mål for grunnavståelse. Vedtaket sier videre at hvis resten av Knut Fjeldes utmark må eksproprieres, vil han få kr.40 per mål.

Men alt dette gav også inntekter. Knut og Alfred skulle opparbeide vei og gjerde. For det fikk de kr.1500,-.


Kilder:
Jan Alsvik: Folk i Strand
Knut Moe: Gård og grend i Meløy
Digitalarkivet.no
Aftenbladet.no
Wikipedia














mandag 5. juni 2017

Norsk sang i Amerika

Bak dette bilde har Nils skrevet: Kære foreldre her skal det bra
 med mig og min familie. Vi lever vel. Lev vel til vi seest igjen

Mange av nordmennene som emigrerte til Amerika var kristne. Slik var det også med Nils Torbjørnsen Fjelde. Nils var bror til min oldefar Tore «Flåden» Fjelde.

Nils og kona Ingeborg sendte ofte brev heim til slekta på Fjelde på Jørpeland. Flere bilder av han, kona og datteren Olga er i slekta i Norge.

Blant mange bilder er også en sang. På sangarket har Nils sin kone skrevet følgende: «Her er en sang som Nils sang ofte. Han likte at være Jesus sin». Sangen går på melodien «Å, at jeg kunne, min Jesus prise».

O TAK, MIN JESUS!
O, tak, min Jesus, at du har givet
mig magt og rettighet at være din,
naar dig jeg eier, da har jeg livet,
mig fattes ingenting, naar du er min.

Om alle venner mig har forglemt,
har jeg dog retten til at være din;
var alle øine fra mig bortvendt
betyder ingenting, naar du er min.

Er veien trang hvorpaa jeg maa vandre,
jeg har dog retten til at være din;
om spot og skovisk* jeg er for verden
betyr ingenting, naar du er min.

Om alle kjærlighet mod mig viser,
jeg har dog retten til at være din;
om man spotter mig eller priser
betyr ingenting, naar du er min.

Og har jeg ikke guld og grønne enge,
saa har jeg retten til at være din;
Om jeg er fattig og uten penge
Betyr ingenting, naar du er min.

I mot- og medgang og hvad som møter,
saa har jeg retten til at være din;
du ingen ut fra ditt hjerte støter.
Hav takk at jeg er din og du er min!

* «Noget værdiløst, ringe; spec. om person, man ikke regner for noget, mener at kunne byde alt, behandler som en hund, ell. om person, der er uden holdning, karakter» Fra Dansk ordbok.



Nils Torbjørnsen Fjelde
ble født på Øvre Fjelde «Flådå» 19. april 1858. Foreldrene var Stenvor og Torbjørn Fjelde. Etter skolegang på Fjelde, var en noen år gjetergutt på Helland på Heia i Strand. 23. mars 1881 emigrerte han til Amerika. Her traff han Ingeborg fra Norge som var født i 1874, altså 16 år yngre enn Nils. De ble gift og fikk ei datter, Olga. De bodde i Ora, Nelson i North Dakota.

Ingeborg og Nils klar for en kjøretur