Ole Heskje – Europafarer og småbonde

Torvastad ca.1920. (foto Torvastad.com)

De fleste nordmenn var på 1700-tallet bønder eller husmenn og var sjelden utenfor heimbygdas grenser. Men noen prøvde lykken på nye steder. En av dem var Ole Knudsen.

Ole Knudsen ble født i 1736 på garden Sørbø (bruk 9 på Bø) på Torvastad på Karmøy. Foreldrene hans drev denne garden i perioden fra 1721 til året etter farens død i 1762. Foreldrene eide også jord i Høyvik, Hesja og Skogvik. På Sørbø hadde familien sju kyr og to hester i 1723 og de sådde 5,5 tønne korn og høstet 28 tønner.

Oles foreldre het Knud Johnsen (1695-1762) og Anna Hansdatter (1704-?). Begge var Karmøybuer, han fra Vikingstad og hun fra Øvre Haugo. Knud var klokker i Torvastad i tillegg til bonde. Anna og Knud fikk fire barn som er kjent. Eldste sønnen het Jon og ble gift med Margrete Larsdatter Wegner. De bodde på Bø. Nummer to het Eli og ble født i 1731. Hun ble gift med Elias Danielson Vikshåland. Barn nummer tre var Hans Knut, født i 1733 og gift første gang med Magdalena Toresdatter Bø. Etter Magdalenas død, giftet han seg på ny med Berta Rasmusdatter Storasund. De bodde også på Bø. Minstemann Ole ble født i 1736.

(wikimedia.no)

Økende skipsfart

Norge var et typisk bondesamfunn fram til et stykke ut på 1700-tallet. Folk var stort sett bønder eller husmenn, men så begynte ting å skje. I et skrift fra universitetsbiblioteket i Bergen leser vi:

«Helt frem til midten av 1700-tallet var den norske skipsfarten beskjeden. Både hanseater, hollendere og engelskmenn var fremtredende aktører i farten på Norge. Etter hvert fikk landet bygd opp en egen flåte, men utviklingen gikk i bølgedaler. Det var særlig kolonikrigene mellom Frankrike og England og den nordamerikanske frihetskrigen som gjorde utslag på denne utviklingen. Krigene førte til større behov for tonnasje og både priser og frakter økte. Siden Norge var nøytral kunne den norske skipsfarten nyte godt av krigskonjunkturene og den ekspanderte kraftig. Ved kriger der Norge deltok fikk utviklingen en annen retning.» (ub.uib.no)

Norge var veldig fattig på denne tiden. Flere år var det direkte hungersnød der mange sultet i hjel. Ellers rammet sykdom hardt. Enkelte år var dødstallene i Norge langt høyere enn fødselstallet. Kanskje var det noe av denne nøden som fikk Ole fra Torvastad til å mønstre på som matros på et dansk-norsk krigsskip.

Kronborg slott i Helsingør (wikipedia)

Dramatisk forelskelse

Krigsskipet som Ole var mannskap på var ofte innom Danmark. I Helsingør var på den tid Henrich Møinichen rådmann, viseborgermester og byfogd. Henrich var av stormannsætt. Faren Erik Bredal Møinichen var rektor i Bergen og sokneprest i Alversund.

Les mer om rådmann Møinichen i København

En løytnant på Oles båt var kjent i Henrich Møinichens hus. Han gjorde derfor både titt og ofte besøk i rådmannens heim for «at konversere Raadmandens mange smukke Dødtre.» Sitatet er hentet fra boka «Slekten Møinichen» av Johan S. Moe, og Moe fortsetter: «Knudsen, der var en ret vakker gut, måtte adjugere ham (støtte løytnanten). Dette gav Anleding til, at Kristine (rådmannens datter) fikk se Knudsen. De blev forelsket i hinanden og gift mod Raadmandens vilje.»

Bryllupet stod i Helsingør til hennes foreldres protester. Faren ville ikke se henne mer, og de nygifte flyttet derfor til Stavanger. Her bosatte de seg i K.S Bertelsens hus på Skagen. Ole fortsatte som sjømann og mønstret på Hollandske skip som gikk på Østindiske farvann.

Opprivende skilsmisse

Kristine og Ole fikk fire barn, Henrik Nikolai født i 1762, Abel Marie Beate født i 1764, Anna Kristine født i 1765 og Karen født i 1766. De to yngste døtrene døde antakelig som små. At Kristine og Ole var så mye borte fra hverandre, tærte nok på forholdet. Siste gang Ole kom heim, mistenkte han Kristine for å ha vært utro. Han forlagte skilsmisse og reiste tilbake til Holland. De plasserte eldstedatteren Abel Marie Beate hos hans slektninger på Karmøy, mens moren beholdt sønnen Henrik Nikolai.

Statue av Haakon Storsten (g.api.no)

Moren fulgte Abel Marie Beate på båten til Haugesund. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på den lille jenta og se moren og storebroren stå igjen på kaien, mens hun reiste til det ukjent. Hun kunne senere huske at broren hadde smårutet dress, mens moren var høy av vekst og rank av holdning. Dette var siste gang hun så sin mor og sin bror.

Mor Kristine flyttet tilbake til Danmark og København, antakelig i 1776 og kalte seg da for «enkemadame Knudsen». Da faren døde, mottok hun en stor arv etter han. Men hvordan det videre gikk med henne «kjendes ikke», skriver Johan S. Moe.

«Enkens mann» dukker opp

I 1781 dukket Ole opp på heimslige trakter. Enkemadamens mann var ikke død. Ole var blitt 45 år og det var mer enn fem år siden den dramatiske skilsmissen med Kristine. I 1781 giftet Ole seg på ny, denne gang med den 16 år gamle Malene Olsdatter Kringeland.

Malene og Ole slo seg ned på Heskja bruk B i Tysvær. Dette var et bruk som hadde vært eid av Oles familie i alle fall siden 1744. Datteren Abel Marie Beate var i 1781 blitt 20 år. Om hun hadde noen kontakt med faren etter hans heimkomst er ikke klart. Hun giftet seg i 1799 med Håkon Tollefsen Bakken fra Skåre og fikk ei stor slekt etter seg. Barnebarnet Haakon Storsteen var i mange år ordfører i Torvastad og møtte i mer enn 20 år på Stortinget.

Malene og Ole fikk fem barn i perioden 1782-1798. Den yngste av barna ble altså født i 1798, mens far var 62 år og mor 33. Denne jenta het Johanna og ble i 1820 gift med haugianeren Erik Susort. Erik fikk halve Sandvikgarden av sin bestefar i 1814, men fikk ikke skjøte på garden før i 1826. Johanna og Erik ble besteforeldre til Johanne Sandvik (bildet  over t.h) som er mi oldemor.

Ole Knudsen Heskje levde til 1811. Da døde han, for øvrig samme året som dattera Abel Marie Beate. Oles kone Malene giftet seg på ny i 1814 med enkemann Ole Larsen Lønning.

Etterord 1

Det er knyttet usikkerhet til om Ole Heskje er den Ole Bø som giftet seg med rådmannsdatteren i Helsingør. En kilde på internett mener at Ole Bø etter skilsmissen fortsatte som sjømann til han døde i Amsterdam. Mye tyder imidlertid på at Dybdal-Holtes antakelse i Tysvær-boka, som her er gjengitt, er den rette.

Etterord 2

Bengt Tue Mønnike i Danmark har kommet med respons på denne artikkelen. Han er tipp tipp tipp oldebarn til Henrich a Møinchen og har gjort grundige undersøkelser av denne slekten. Han skriver bl.a. «Jeg mener at Henrich à Møinichen kun var gift 2 gange. Jeg er lidt usikker på om Kirstine og Ole Knudsen (Boy/Bø) overhoved blev gift. Vi har ikke kunne finde noget om deres vielse. Du skriver navnene på børnene til Henrich à Møinichen -  Johan Schak Moe har misforstået noget her - de fleste af navnene er børnebørn (barnebarn) af Henrich Møinichen.»

Kilder:

Johan Schak Moe: Slegten Møinichen (nb.no)

Nils Dybdal-Holte: Tysvær gard og ætt

Torvastadboka