fredag 28. august 2015

Henrettet som krigsforbryter i 1946


Hans Jacob Skaar Pedersen føres bort 8. mai 1945
(foto: aftenbladet.no)

Politisjefen i Stavanger under krigen, Hans Jacob Skaar Pedersen, ble under rettsoppgjøret dømt til døden for sine handlinger. Dommen ble fullbyrdet på Sverresborg festning i Bergen 30. mars 1946.

8. mai 1945 brøt jubelen løs i Norge. Etter fem lange år under tysk herredømme, var Norge igjen et fritt land Men det var ikke bare glede og jubel som rådde. Mange bar også på hat og hevnlyst overfor dem som hadde havnet på feil side under krigen. Vidkun Quisling og hans menn hadde ingen grunn til å juble.

Jeg ble født kun 15 år etter krigens slutt. Likevel var det svært lite jeg i oppveksten ble fortalt om det som skjedde under krigen. Det jeg fikk høre noe om, var norske motstandsfolks bragder og lidelser. Om de som var nazister, og oppgjøret med dem etter krigen, var det derimot i hovedsak taust. Jeg hørte om en utflyttet Tunglandsbu som var aktiv i NS og at noen unge damer som hadde hatt litt for mye kontakt med tyskerne, fikk håret sitt klippet som en «folkets» straff. Hvem disse jentene var, fikk jeg ikke vite.

Aftenbladet 19.09.1946

Ett navn gikk imidlertid igjen i det lille som ble fortalt, og det var politimannen Holger Tou. Han var ofte på farten på Strandalandet for å oppsøke og å arrestere motstandsfolk. Jeg forsto av det som ble fortalt, at det var knyttet stor frykt og uro rundt personen Holger Tau. Det som jeg først nå har fått vite, er at Holger Tou sin sjef, statspolitisjef i Stavanger Hans Jacob Skaar Pedersen var min fars tremenning.

Holger Tou (foto: hf.titansable.com)

Både Skaar Pedersen og Tou var blant de 30 som ble skutt etter dødsdom under rettsoppgjøret i årene etter krigen. 46 085 nordmenn ble straffet for forseelser og forbrytelser under krigen. Rettsoppgjøret var omstridt da det pågikk, og har også blitt kritisert i ettertid. Det var veldig sterke følelser under frigjøringsdagene og månedene som fulgte. At følelsene noen ganger fikk overhånd under rettsakene mot nazistene, kan vi kanskje forstå.

I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om Hans Jacob Skaar Pedersen sin yngre bror Henrik Skaar Pedersen, som falt ved Narvafronten i 1944. Når jeg skrev den artikkelen, var jeg ikke klar over at han hadde en eldre bror som var langt mer kjent og beryktet.

Fra Sandvik til Kopervik
Jeg starter historien om Hans Jacob Skaar Pedersen på Sandvik i Tysvær. Min tippoldefar Jon Eriksen Sandvik ble født i 1821. Han ble født inn i en haugianerfamilie og var selv en personlig kristen. Det fortelles at han hadde en spesiell stein som han pleide å bøy kne ved for der å ha sine bønnestunder. Denne bønneplassen var så mye brukt at det var dype merker i bakken etter knærne hans. Han hadde en spesiell omsorg for at barn og deres etterkommere måtte bli frelst.

Jon giftet seg med Tøri fra nabogården Susort og de fikk fire barn. Den eldste var en sønn. Han et Erik og ble en kjent prest i det Norske innvandrermiljøet i USA. Nummer to het Torborg, og var mormor til Hans Jacob Skaar Pedersen. Henne kommer jeg tilbake til. Den yngste i søskenflokken het Johanna. Hun ble gift med Jørgen og overtok Sandvik-garden. De var mine oldeforeldre.

Kanskje dette er Jons bønnestein på Sandvik?

Jon ble enkemann i 1862. Han giftet seg på ny om lag år 1870, med den 21 år yngre Inger Johanne Oddenes. Med henne fikk han fem barn. Fire av disse emigrerte til USA, mens den femte, Jakob Kvinnesland, var bonde på Kvinnesland i Tysvær. Han var farfar til bl.a. Berit Kvinnesland (Petersen) som bor på Tungland.

Torborg Sandvik flyttet fra Sandvik til Kopervik på Karmøy. Hun ble gift med notbas Hans Jacob Svendsen Skaar fra Skaar i Kopervik. Torborg og Hans Jakob bodde i sentrum av Kopervik. De fikk seks barn, hvorav to emigrerte til Amerika. Deres andre barn het Tyri Josefine. Hun ble født i 1880 og vel 20 år gammel giftet hun seg med sambygdingen Henrik Bernhard Pedersen.

Fra Moi til Kopervik
Henrik vokste opp i Kopervik. Foreldrene var Bertha Gurine Pedersen fra Kopervik og Staale Andreas Pedersen fra Moi i Lund. Familien bodde i Hovedgaten 59B.

Staale Andreas vokste opp på bruk 10 på Haukland på Moi, i bakkene bak Kiwi-butikken. Foreldrene hans var Peder Pedersen Øverland og Tøri Asbjørnsdatter Haukland. Tøri og Peders eldste sønn, Peder, overtok heimegarden. Senere overtok Peder jr. sin dattersønn, Alfred Steinberg bruket. Alfred var en av lederne på Moi bedehus.

Hans Jacob Skaar Pedersen (foto: hf.titansable.com)

Staale Andreas flyttet til Flekkefjord i 1850, 19 år gammel. Han giftet seg med Tobine Solberg fra Flekkefjord i 1859 og de fikk ei datter i 1862. Tobine døde ikke lenge etter. Staale Andreas var skipsfører, og det er kanskje grunnen til at han havnet i Kopervik. Under folketellingen i 1875 var Staale Andreas oppført i Kopervik med den nye kona Bertha Gurina og hans datter Theresie. 10 år senere var det ny folketelling, da var tre nye barn kommet til familien.

Den eldste i den nye søskenflokken var Henrik Bernhard, som altså giftet seg med Josefine Skaar helt i starten av 1900-tallet. Henrik Bernhard utdannet seg til «fermaceut», og skulle få et langt yrkesliv innen apotekervirksomheten.

Stadig på flyttefot
Josefine og Henrik Bernard Pedersen var stadig på flyttefot. De første årene etter at de giftet seg bodde de i Kopervik. Her fikk de sine to første barn, Berit og Ståle Andreas. En gang mellom 1907 og 1908 flyttet familien til Bryne, hvor Henrik Bernhard var bestyrer på apoteket. På Bryne ble barna Hans Jacob og Tor født.

Familien flyttet senere til Florø. Om de siste barna, Tyra, Henrik og Aasta ble født der eller på Bryne, vet jeg ikke. Men barna bodde det meste av sin oppvekst i Florø. Heimen var ikke religiøs, men oppdragelsen var streng. Det fortelles at Henrik Bernhard en gang reiste seg og gikk i protest fra kinoen, fordi det ble vist en scene der to kysset hverandre. Henrik Bernhard var fram til krigen, medlem av partiet Høyre.

Hans Jacob Skaar Pedersen 
(Tegning: Henry Imsland, Aftenbladet 25.10.1945)

Hans Jacob tok handelsgymnaset etter fullført grunnskole. Han fikk deretter jobb for en periode på sakførerkontoret i Florø, men gikk mye arbeidsledig i ungdomsårene. Senere uttalte han at dette hadde påvirket hans samfunnssyn: «Jeg ble derfor bitter mot den bestående samfunnsorden og syntes at demokratiet og parlamentarismen hadde spilt fallitt.»

På fritiden var han aktiv i idrettsbevegelsen, og ble betegnet som en av de mest staute ungdommene i Florø. Han reagerte mot alt som virket oppløsende i samfunnet og hadde stor respekt for det nasjonale. Ble fedrelandssangen spilt, la han alltid hånden på hjertet.

Minneord om Henrik Bernhard Pedersen Aftenbladet 15.11.1960

Inn i Nasjonal Samling
Etter noen år i Florø, mønstret Hans Jacob på båt i utenriksfart. Han var bl.a. mannskap på Den Norske Amerikalinje. Her traff han flere tyskere som han samtalte mye med. Disse samtalene resulterte i at han ble en overbevist nazist og nasjonalist.

Han mønstret av amerikabåten i 1934. Da var familien hans flyttet til Egersund, hvor de ble boende til like før krigen brøt ut. Etter at Hans Jacob kom til Egersund tok han eksamen artium. I denne perioden meldte han seg også inn i Quislings nye parti, Nasjonal Samling (NS). Etter det hadde han planer om å bli gartner, men begynte likevel på jusstudier.

Etter krigsutbruddet 9. april 1940, var han en av dem som meldte seg til tjeneste for å forsvare landet. Han kom aldri i kamp. Senere på året, i oktober, fornyet han sitt medlemskap i NS. I retten ble han spurt om hvorfor han hadde gjort dette, og da svarte han: «Jeg mente at Norges tre millioner innbyggere talte langt mer enn Kongen og klikken hans i England. Jeg gikk bare etter det mitt hjerte foresa.»

De likviderte tyskere i Lutsivassdraget fraktes til land.
(foto: ukjent)

I NS sin tjeneste
Hans Jacob avla juridisk embetseksamen våren 1941, og fikk sin første jobb umiddelbart. Det var en jobb som dommerfullmektig i Torridal i Vest-Agder. Men allerede nyttår 1941/42 ble han ansatt som lensmann og ordfører i Kopervik og Stangeland kommune. Som eneste medlem i NS i kommunen, var det bare rimelig at han også var gruppefører for NS i kommunen.

I stillingene i Kopervik, var han godt likt av folket. Han reddet blant annet ei jødisk kvinne, fordi han skrev et brev i hennes favør. Under rettsaken mot Hans Jacob etter krigen, skrev mannen til denne kvinnen et brev til retten der han berømmet Hans Jacob for å ha reddet livet til kona og også familiens formue fra inndragelse. Han ble omtalt som en som dempet tyskernes oppførsel og talte befolkningens sak. Dette ble bevitnet etter krigen, ved at formannskapet i Kopervik skrev brev til kongen og ba han om å spare Skaar Pedersens liv.

Fra Stavanger Aftenblad 25.10.1945

Politimester i Stavanger
I mai 1943 ble Hans Jacob Skaar Pedersen forfremmet til politimester i Stavanger. Her bodde også foreldrene og den yngste søsteren. Hele familien var medlemmer av NS. Faren meldte seg inn i NS under krigen, med den begrunnelsen at han «ikke lenger orker å høre om alle hodene som skal rulle når oppgjørets time kommer.» Faren fikk tilbud fra tyskerne om enerett til salg av medisiner i Stavanger, men det avslo han. Han ville ikke tjene penger på krigen, sa han.

Under tiden som politisjef i Stavanger, ble Hans Jacob Skaar Pedersen «hardere» i klypen». Han opptrådde truende mot de politifolk som ikke ville melde seg inn i NS. Han var samtidig ingen stor tilhenger av tyskerne, og ville helst at norske nazister skulle styre.

Ut over 1944 ble motstandskampen hardere, noe som også medførte tøffere behandling av de som ble tatt. Skaar Pedersen deltok selv i noe tortur, men prøvde også å hindre Gestapo i å mishandle nordmenn. Ledende nazister ble også truet på livet, noe som medførte at Skaar Pedersen begynte å gå permanent bevæpnet.

Etter at et par nazister var blitt likvidert, satte tyskerne opp en liste over 11 av Stavangers mest kjente borger. Disse ville tyskerne likvidere som hevn. Skaar Pedersen kjempet imot dette og tok saken opp direkte med Quisling. Han nådde fram med sin sak, og det ble ikke noe av likvideringen.

4. april 1945 skjedde imidlertid noe dramatisk som medførte at dommen over Hans Jacob Skaar Pedersen ble så streng. To motstandsfolk ble omringet av tyskere på en holme i Lutsivassdraget. Tre av tyskerne ble skutt og drept, før motstandsfolkene måtte overgi seg. Den ene av disse ble skutt av tyskerne umiddelbart, mens den andre ble tatt med til Stavanger og torturert. Skaar Pedersen deltok selv i noe av torturen mot fanger etter dette.

Selv begrunnet han sine handlinger den siste krigsmåneden med at tyskerne var begynt å bli desperate, og ville gått langt grovere til verks, om de og ikke han og andre norske hadde stått for torturen.

Stavanger Aftenblad 30.10.1945

Ingen nåde for retten
8. mai var det jubel og glede i Norge. Landet var blitt fritt. Men det var også tid for oppgjør med de som svek landet. Fredsdagen var mange av tyskerne og norske nazister fulle. Hans Jacob var derimot edru, og sørget for at alle våpen ble forsvarlig innelåst. Han gav også ordre til alle sine underordne om å overgi seg uten kamp. Han ringte selv den nye «fri» politisjefen, og ba han komme å arrester ham. Han var forberedt på å bli dømt, men nok ikke på alvoret i dommen.

5. juni 1945 startet forhøret av ham, og rettsaken blir satt 25. oktober samme år. Tiltalen var utformet av statsadvokat Andreas Cappelen. Klokken 18.00 den 30. oktober ble dommen mot han lest opp. Han ble dømt til døden.

Søsteren til Hans Jacob, Aasta Lie, var heime hos foreldrene da beskjeden om dommen kom per telefon. Det var på farens 68 års dag. Aasta ville gjerne følge rettssaken mot broren, men fikk ikke adgang til lokalene. Mange år senere gav hun ut en diktsamling kalt «Bitter», der hun gir uttrykk for sine følelser overfor rettsoppgjøret mot broren. Hun hadde også som nevnt, mistet en annen bror, Henrik, som falt i krigen på tysk side. I boka skriver hun bl.a.: «Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham.»

Hans Jacob Skaar Pedersen anket saken både til Høyesterett og til kongen, uten å nå fram. Under fengselsoppholdet fikk han tilbakefall på en Malariasykdom han hadde pådradd seg i tiden han var til sjøs. Han gikk ned 17 kilo i vekt.

Etter hvert ble han overført til fengsel i Bergen. Om morgenen 30. mars 1946 ble han hentet på cella og ført til Sverresborg festning. Vel framme på Sverresborg ble han henrettet ved skyting.

Stavanger Aftenblad 01.04.1946

Søsteren Aasta levde med bitterheten resten av livet. Hun og familien prøvde å få saken gjenopptatt 10 år etter brorens død, uten å nå fram. I år 2002 hoppet hun utfor balkongen i 5. etasje på aldersheimen hun bodde på. Hun ventet på en beklagelse fra Norske myndigheter i 55 år, men fikk den aldri.

Før hun tok sitt liv, 83 år gammel, skrev hun i dagboka si: «I en tid da selv generaler (Bull Hansen) uttrykker beklagelse over straffemetodene anno 1945, og utenriksminister Wollebæk flyr til USA og appellerer til de høyeste: Pleas stopp bruken av dødsstraff, skulle det være formeget forlangt å be om en bitteliten beklagelse, også over straffens anvendelse i eget rede, ikke i hans tid, men dog i noens tid, i mange gamles tid, i min tid, i familien Pedersens tid, en ganske alminnelig norsk familie som maltes sønder mellom krigens kvernsteiner.» (1999)

Som røveren på korset
Under det snaue året Hans Jacob Skaar Pedersen satt som fange etter krigen, skjedde det noe med hans åndelige liv. Han tok imot Jesus som sin frelser, og trøstet seg til Jesu verk. Kanskje var det bønnene til oldefar Jon på Sandvik som nå bar frukt?



Kilder:
Aftenbladet.no: Historien om Hans Jacob Skaar Pedersen (Svein Egil Omdal 2010)
Erik Bakkevig: Erik Eriksen Hesthammer og Eli Jacobsdatter Askelands forfedre og slekt. 1945
Eirik Veum: Nådeløse Nordmenn Statspolitiet
digitalarkivet.no
wikipedia.no
FamilySearch.org
hf.titansable.com








torsdag 20. august 2015

Med røtter fra Sunnmøre


Nasjonalmonumentet i Hjørungavåg (foto smp.no)
 
Tre av mine 11 kjære onkelunger har røttene sine på farssiden fra Sunnmøre og Nordfjord. Ragne, Sjurd og Tord har Apelset som etternavn.

Apelset var navnet på en gard i Selje kommune. Selje er den nordligste kommunen i Sogn og Fjordane, ut mot kysten. Det er her det kjente Stadhavet ligger. Apelset ble opprinnelig skrevet Apelslette, og er også skrevet Apalseth og Apelseth. Det var «besten» Sigurd Apelseth som hadde røttene sine på farssiden fra Selje.

Sigurd Apelseth
 
På morssiden kom slekta fra Brandal i Hareid kommune. Brandal ligger like nord for kommunesenteret Hareid. Hareid kommune ligger sør for Ålesund. Brandal var i sin tid senter for selfangsten fra Vestlandet.

«Besta», Annlaug Liavåg, kommer fra Liavåg i Hjørungavågen. Hjørungavåg ligger rett sør for Hareid, i Hareid kommune. Hjørungavåg er kjent som et historisk sted. Det var her Håkon Jarl seiret over jomsvikingene i år 986. Ved 1000-års markeringen i 1986 avduket kong Olav et stort nasjonalmonument til minne om denne hendelsen.

Mormor og besta. Eli Sandvik og Annlaug Liavåg(t.h)
 
Annlaug har ellers røtter fra bygda Ulset i Hareid og fra ulike garder i nabokommunen Ørsta i øst. De fleste av disse gardene ligger i den gamle Vartdal kommune, som senere er slått sammen med Ørsta.

Søskenbarna Apelset fotografert i Tords konfirmasjon i 2007.
F.v. Tord, Sjurd, Karoline og Ragne
 
Her følger en oversikt over slekta de siste 200 årene:

Ragne, Sjurd og Tords farfar og farmor
 
Sigurd Apelseth, 19.09.1934 g. i 1957 m.
Annlaug Liavåg, f.07.03.1937
Barn:
1. Audun f.06.03.1958. Barn: Ragne, Sjurd og Tord.
2. Jogeir f.09.03.1961 Barn: Karoline

Annlaug og Sigurd bodde først på bruk 31, «Solbakken» på Liavåg, som var heimen til Annlaug. Annlaug fikk skøyte på eiendommen etter far sin i 1942. I 1965 solgte de eiendommen for kr.40.000,-. Da flyttet de til nytt hus på «Nyheim» bruk 58 i Liavåg. Etter noen år i dette huset, flyttet familien til Sørlandet. Sigurd var sjømann.

Annlaug og Sigurds foreldre

Sigurd sin far: Jonas Mathias Sørensen Apelset f.16.04.1898 g. i 1928 m.
Sigurds si mor: Anny Pedersdatter Brandal f.04.08.1904
Barn:
1. Lillian Petra f.1930 g.m. Olav Olsen Aklestad. Bodde på Brandal
2. Sigurd Arne f.1934 g.m. Annlaug Liavaag. Bodde på Liavåg
3. Åse Karin f.1937 g.m. Kåre Langvatn. Bodde på Langevåg
4. Perdis Johanne f.1946 g.m. Sverre Sande. Bodde i Bødalen i Loen

Jonas var fra Selje i Nordfjord, mens Anny var fra Brandal. Anny og Jonas bygde hus på «Sjøtun» bruk 90 i Brandal i 1934. De betalte kr.200,- for tomta. Anny solgte huset til dattera Lillian i 1963 for kr.15.000,-. Jonas var stuert. Han døde 27.09.1954.

Annlaug sin far: August Andreassen Liavaag født 30.12.1894 g. i 1929 m.
Annlaug sin mor: Ragna Ulset f.25.08.1894
Barn:
1. Anne Lise f.06.09.1935 Døde ung.
2. Annlaug f.1937 g.m. Sigurd Arne Apelseth. Bodde på Liavåg.

August ble kalt Augustinius under folketellingen i 1900. Ragna og August bodde på «Solbakken» bruk 31 på Liavåg. August var maskinist. Ragna døde 03.12.1975, mens August døde 26.07.1939.

Hareid. (Kart hafast.no)
 
Annlaug og Sigurds besteforeldre

Sigurd sin farfar: Søren Monsen Apelslette f.07.04.1863 g.m.
Sigurd sin farmor: Ane Josefsdatter f.1868
Barn:
1. Sofie Magdalene Kristine f.21.08.1890
2. Marie f.1893
3. Dina f.1895
4. Jonas f.1898 g.m. Anny Brandal. Bodde i Brandal.
5. Kristine f.1900

Ane og Søren var begge fra Selje kommune i Nordfjord, kommunen der Stad ligger. De var bønder på Midthun også kalt Apelslette, gardsnummer 19. Søren var i tillegg til bonde også fisker og veiarbeider. Søren døde 15.03.1940. Han var da kårmann og skrev etternavnet for Apalseth.

Sigurd sin morfar: Peder Petersen Brandal født 23.08.1878 g. i 1903 m.
Sigurd sin mormor: Laura Knutsdatter Alnes født 20.03.1881
Barn:
1. Anny Berta f.04.08.1904 g.m. Jonas Mathias Apelseth. Bodde på Liavåg.
2. Peter Andreas f.1906 g.m. Ragnhild Hareide. Bodde i Brandal. Her startet han
    Brandal Motorverkstad.
3. Lilly Konstanse f.1908 g.m. Peter Brandal. Bodde i Brandal
4. Knut f.1911 gift og bosatt på Færøyene med Johanna Kvalvik.
5. Andrine Oline f.1911 g.m. John Uglevik. Bodde på Midsund.
6. Laura Petra f.1913 g.m. Nils Pettersen. Bodde i Bergen.
7. Åsta Pernille. Bodde på Hareid.
8. Gunvor Kirsten f.1917 g.m Håkon Hårklou. Bodde i Bergen.
9. Lina f.1919 g.m. Sigmund Brandal. Bodde i Brandal
10. Perry f.1920 g.m. Alise Røed. Bodde i Bergen.

Laura og Peder drev bruk 5 og 6 på «Runne» i Brandal, men de eide ikke brukene. Det var Peders far som hadde hjemmelen og Peders eldste sønn Peter Andreas overtok brukene og hjemmelen etter foreldre og besteforeldre. Peder var ishavsskipper og reder for skutene «Runne» og «Neptun». Peder døde 26.03.1957. Laura døde 22.03.1971. Laura ble oppfostret hos Andreas Hjørungnes.

Annlaug sin farfar: Andreas Augustinussen Øydegard f.15.06.1867 g. i 1892 m
Annlaug sin farmor: Laura Ingebretsdatter Erdal f.08.11.1866
Barn:
1. Ingebrigt f.1893 d.1916
2. August 1894 g.m. Ragna Ulset. Bodde i Liavåg
3. Severin f.1897 g.m. Olga Marie Staurset. Bodde i Liavåg
4. Ida f.1905 g.m. ? Aase. Bodde på Borgund

Laura og Andreas fikk skjøte på «Myra» bruk 2 i Liavåg i 1916 og betalte kr.2000,-. Andreas var kombinert gårdbruker og fisker. Begge var fra Vartdal. Laura døde 02.07.1955, mens Andreas døde 07.11.1941.

Annlaug sin morfar: Rasmus Knutsen Ulset f.03.09.1855 g. i 1883 m.
Annlaug sin mormor: Marie Ellingsdatter Øverlid f.06.02.1854
Barn:
1. Anna f.1884. Bodde på Ulset
2. Knut f.1886 g.m. Astrid Øverlid. Bodde på Ulset
3. Gustava f.1887 g.m. Knut Nykrem. Bodde på Pilskog.
    Randulf Saunes sine svigerforeldre.
4. Marta f.1889 g.m. Andreas Nesset. Bodde på Nesset
5. Emma f.1892 g.m. Karl Alme. Bodde på Store Alme
6. Ragna f.1894 g.m. August Øydegard. Bodde på Liavåg.
7. Peter Johannes f.1896 d.1918

Marie og Rasmus kjøpte bruk 3 «Bakkane» på Ulset i 1894 for kr.2000,-. Rasmus var i tillegg til bonde også snekker. Marie døde 24.07.1940, mens Rasmus døde 21.02.1940.

Selje kommune. (kart selje.kommune.no)
 
Annlaug og Sigurds oldeforeldre

Sigurd sin oldefar (Søren Apelslette sin far): Mons Johnsen Apelslette f.1826 g.m.
Sigurd sin oldemor (Søren Apelslette sin mor): Malene Sørensdatter Apelslette f.1826
Barn:
1.Søren f.1863 g.m. Ane Josefsdtr. Bodde på Midthun også kalt Apelslette, Selje
2. Malene Josefine f.1873

Malene og Mons bodde på Midthun, Apelslette i Selje. Mons døde 22.08.1903

Sigurd sin oldefar (Ane Josefsdatter sin far): Josef Johannessen Bortne f.1813 g.m.
Sigurd sin oldemor (Ane Josefsdatter sin mor): Severine Hansdatter f.1826
Barn:
1.Johan f.1850 g.m. Berte Pedersdtr. f.1851
2. Hans f.1853
3. Peder f.1857
4. Anders f.1862
5. Anna f.1868 g.m. Søren Apalslette f.1863

Severine (også kalt Søveri) og Josef var bønder på Bortne på øvre Berge i Selje i Sogn og Fjordane. Josef døde 27.12.1895.

Sigurd sin oldefar (Peder Brandal sin far): Peter Pedersen Brandal f.11.09.1847
g. 1. gang i 1871 m.
Sigurd sin oldemor (Peder Brandal sin mor): Andrine Larsdatter Ulstein f.28.04.1845
Barn:
1. Linda Ingeborg Marie f.1873 g.m. Johan Brandal. Bodde på Brandal
2. Anne Petrine. Gift til Hareid
3. Peder Adolf f.1878 g.m. Laura Alnes. Bodde på Brandal
4. Stina Mathilde Hansine g.m. Karl Gudmundset. Bodde på Hareid
5. Olava Lona Nora f.1883 g.m. Ludvik Hildre. Bodde på Brandal
6. Johan f.1888 g.m. Karen Marø. Bodde på Brandal
7. Peter f.1892 d.1932 g.m. Ragna Eiken. Bodde i Borgund

Andrine og Peter var selveiende bønder på bruk 5 og 6 «Runnene» i Brandal. Peter døde 02.02.1927, mens Andrine døde 23.12.1910. Peter giftet seg da på ny med enke Karen Marie Karlsdatter Gudmundset fra Stranda. Hun hadde fem barn fra første ekteskap. Sønnen Karl giftet seg med Peters datter Stina Mathilde Hansine.

Sigurd sin oldefar (Laura Alnes sin far): Ukjent
Sigurd sin oldemor (Laura Alnes sin mor): Ukjent

Anlaug sin oldefar (Andreas Øydegard sin far): Augustinus Madssen Ødegard
f.1824 d.1912 g.2.g. i 1863 m
Anlaug sin oldemor (Andreas Øydegard sin mor): Ingeborg Jetmundsdatter Sætre
f. 1837 d.1922
Barn:
1. Manuel f.1854 g.m. Johanne Nilsdatter Årskog
2. Johannes f.2857 g.1.g.m. Gurine Kvammen g.2.g.m. Severine N.Vartal. Bodde på
    Kvammen på Hareid.
3. Marie f.1860 d.1888
4. Jens f.1865 g.m. Kristian Remen. Bodde på Øydegard
5. Andreas f.1867g.m. Laura Erdal. Bodde I Laiavåg.
6. Petrus f.1869 d.1902. Omkom utenfor Runde.
7. Marta f.1874. Ugift. Bodde på Øydegard.
8. Rasofiel f.1879 g.m. Anna N.Vartdal. Bodde på Øydegard

De tre første barna er fra Augustinius sitt første ekteskap med Anne Sofie Jonsdatter N.Vartdal. Familien bodde på Øydegard bruk 1 i Vartdal på Ørsta-fastlandet like innenfor Hareid. De bygslet garden fra midten av 1850-tallet. I tillegg til garden, drev Augustinius også med laksefiske.

Anlaug sin oldefar (Laura Erdal sin far): Ingebrikt Trulssen Eidem f.1830 g.ca 1865 m.
Anlaug sin oldemor (Laura Erdal sin mor): Ingeborg Pedersdatter Store Standal
f. 1817. Ingeborg hadde vært gift en gang før med Lars Arnesen Rise. De seks første barna hennes var med Lars.
Barn:
1. Arne f.1846 g.m. Henrikka Sulebust. Bodde på Hovend i Hareid.
    Familien flyttet senere til Steigen i Nordland.
2. Brit f.1848 g.m. Severin Myrhol g.2.g.m. Petter Rossevoll. Bodde i Solavåg.
3. Peder f.1852. Omkom ved et snøskred i Hjørundfjorden.
    Han hadde testamentert alt sitt til misjonen.
4. Ola f.1855. Lærer i Nordland.
5. Andreas f.1857 g.m. Marta Saltre. Bodde på Snipsør.
6. Ingeborg f.1859 g.m. Jørgen Melbø. Bodde på Rossevoll i Borgund.
7. Laura f.1866 g.m. Andreas Augustiniussen Øydegard. Bodde i Liavåg

Ingeborg og Lars var husmenn på Fonnaplassen på Erdal i Vartdal. Når Lars døde giftet Ingeborg seg med Ingebrikt og de fortsatte å drive husmannsplassen. Om Ingebrikt heter det at han ikke var særlig boklærd.

Anlaug sin oldefar (Rasmus Ulset sin far): Knut Johannessen Buset f.02.12.1821
d.16.04.1881 g. i 1855 m
Anlaug sin oldemor (Rasmus Ulset sin mor): Gurine Rasmusdatter Søre Vartdal
f.24.12.1830 d.04.02.1900
Barn:
1. Rasmus f.1855 g.m. Marie Øverlid. Bodde på Ulset.
2. Hans f.1861 g.m. Alette Bryne. Handelsmann i Ålesund
3. Johannes f.1859. Reiste til Minnesota, Amerika.
4. Peder Andreas f.1865. Til Amerika
5. Gina f.1872 g.m. Nils Buset. Til Amerika
6. Ingeborg f.1867 f.1875

Gurine og Knut var bønder på Ulset bruk 3, «Bakkane».

Anlaug sin oldefar (Marie Øverlid sin far): Elling Hanssen Søre Vartdal
f.1822 d.08.03.1899 g. i 1849 m.
Anlaug sin oldemor (Marie Øverlid sin mor): Marta Johannesdatter Myklebust
f.1823 d.20.04.1896
Barn:
1. Lars f.1850 g.m. Tomesina Litle Alme. Bodde på Øverlid på Hareid.
2. Johannes f.1851 d.1868
3. Marie f.1854 g.m. Rasmus Ulset. Bodde på Ulset.
4. Ragnhild f.1856 g.m. Hans Svoren. Bodde på Bigset på Hareid.
5. Hans Petter f.1858 d.1862
6. Daniel Iver f.1860 g.m. Anna SKjeggenes. Lærer og klokker i Øverbygd i Målselv
7. Hans Petter f.1862. Tok etternavnet Lie. Var styrer og overlege ved pleiestiftelsen for
    spedalske i Bergen.
8. Knut f.1865 g.m. Marie Vigrestad. Handelsmann i Kristiansand.
9. Ingeborg f.1867 g.m. Severin Hovlid. Bodde på Hareid.

Marta og Elling var bønder på Øverlid bruk 3 «Larsgarden».
 

 

Kilder:
Ingvard Bjåstad og Asbjørn Waage: Bygdebok for Ulstein og Hareid V og VI
Johannes Buset: Vartdalssoga første bandet
Digitalarkivet






tirsdag 18. august 2015

Dramatikk på Tingholmen

Fossmork ved lysefjorden. (Bilde: home.online.no)
 
Natt til 5. mars 1735 tok Knut Ådnesen Fossmork kniven i bruk for å få utløp for sitt sinne overfor Forsandbuen Gunnar Berge. Det skulle koste han dyrt.

Fra Fidjeland i Sirdal
Knut Ådnesen hadde røtter fra Fidjeland i Øvre Sirdal, så langt tilbake som man kjenner oppsitterne her. Oldefar til Knut het Salve Fidjeland og er nevnt på Fidjeland i perioden 1611-1631. Dette er på moras side, mora som vi for øvrig ikke vet navnet på.

Far til Knut het Ådne Knutsen og kom fra Tjørhom, også det i Øvre Sirdal. Far Ådne ble født i 1636 og giftet seg til gården på Fidjeland som leilending. Han ble for øvrig enkemann og giftet seg for andre gang med Astrid Bjørnsdatter i 1709. Tre barn er kjent, alle fra første ekteskap: Knut født i 1678, Gunnar og Helga.

Fidjeland. (Foto: heli-one.no)
 
Det var Knut som var eldst i søskenflokken, og var nærmest til å overta bruket på Fidjeland. Men Knut giftet seg til Fossmork i Forsand, så det ble Knuts bror Gunnar som fikk fortsette leieforholdet på Fidjeland. I 1728 gikk eieren av garden til rettsak mot Gunnar for å få han til å flytte fra garden. Rettsaken endte med at Gunnar og hans familie måtte flytte fra garden innen 14. april 1729. Han fikk da rydde seg en husmannsplass et annet sted på Fidjeland, kalt Skjerlibakken.

Kone med røtter fra Fossmork
I 1709 var det bryllup, antakelig i kirka på Høle. Da var det Knut Ådnesen Fidjeland som giftet seg med Kari Olsdatter Nedre Fossmork. Brudgommen var 31 år, mens bruden var 19. Samme år fikk Kari og Knut sitt første barn, og de oppgav da at de bodde i Songesand. Året etter, da deres andre barn ankom, var familien på plass på Fossmork, hvor de ble boende.

Det var Karis bestefar, Tarald Torgersen Fossmark som ryddet bruk 2 på Fossmork. Tarald overlot garden til sønnen Ola og svigerdatteren Magla Eilivsdatter Lyse. Magla og Ola var igjen foreldre til Knut Ådnesen Fidjelands kone Kari. Ola Fossmark er nevnt flere ganger i rettsbøkene. Første gang gjaldt det at han hadde rømt fra militærtjeneste. Senere var han i stadig krangel med en bror, ikke minst gjaldt det arveoppgjøret etter far deres. Arvestriden endte med forlik.

 
Magla og Ola Fossmork fikk fire barn som er kjent. Eldste mann het Taral(f.1671), oppkalt etter bestefar. Deretter var det Sjur, som havnet på Erevik i Meling, Magla (f.1685) som bodde på Nedre Fossmork bruk 1 og Kari (f.1690).

Tingboka forteller
Den 19. juli 1735 måtte den da 57 år gamle Knut Ådnesen Fossmark møte for Idse og Høle sommerting. Fogd Nils Hundt hadde stevnet Knut for at han natta mellom 4. og 5. mars hadde begått en alvorlig forbrytelse.

På Tingholmen i Høgsfjord hadde han plutselig angrepet Gunnar Berge fra Forsand. Knut hadde brukt kniv og skåret Gunnar ganske fordervet i ansiktet. Han hadde også stukket kniven gjennom Gunnar si tunge og skadet den stygt.

På tinget hevdet Gunnar at han og Knut ikke hadde vekslet noen vonde ord på forhånd. Knut selv erkjente det som var skjedd, men sa at han ikke husket noe av det som skjedde. Han ba om en mildere dom siden han ikke var «rett riktig i hodet» og fordi han heime hadde kone og 11 barn som levde i fattigdom.

Tingholmen. (Foto: Aftenbladet.no)
 
Men dommen ble hard. I tingboka for «Isse skipreiding på Forsand» for 3. desember 1735 blir dommen fastsatt til ei bot på 58 og en halv «lott sølv» for skaden på Gunnar Berge.

Knut levde ikke lenge etter at denne dommen var falt. På slutten av det påfølgende året, 1736, fikk han sitt 13 og siste barn. I 1739 overtok Ljøde Ljødesen bygselen av Knuts gard, og i 1740 giftet Ljøde seg med Knuts kone Kari, som da var enke. Knut må med andre ord ha dødd en gang mellom 1736 og 1739. Kari døde i 1758.

Mange etterkommere
Som nevnt fikk Kari og Knut mange barn, til sammen 9 jenter og 4 gutter. På den tid var det ikke uvanlig at familiene fikk mange barn. Men det var veldig uvanlig at 12 av 13 barn vokste opp og stiftet egen familie, slik det skjedde med Kari og Knuts barn. Det var barn nummer to, Magla, som ikke ble voksen. Hun døde som 12-åring i 1722.

De 12 barna som stiftet egen familie ble spredd til flere plasser i Rogaland: Songesand, Hogstad, Oaland, Tjøstheim, Foss-Vatne, Fossmork, Sviland, Skjelbrei, Rettedal og Tengesdal.

Stifteren av O G Kverneland fabrikker,
Ole Gabriel Kverneland
(foto: Helgeland.no)
 
Den første sønnen til Kari og Knut het Ola og ble født i 1712. Han slo seg ned på Hogstad i Høyland. Her ble han gift og fikk flere barn. En sønn het Knut. Han stiftet familie på Kverneland, og var bestefar til fabrikk-grunder Ole Gabriel Kverneland. Ola Knutsen druknet i Gandsfjorden i 1754.

4-skjærs Kverneland plog. (Foto: wikipedia)
 
Den neste sønnen ble kalt Ådne, og han ble født i 1716. Han bosatte seg på Tjøstheim i Strand, og er stamfar til mange Strandbuer. Bl.a. Trygve og Sigurd Kleven, Ole Petter Barka, Randi Angelsen, Torvald og Odd-Bjørn Næss.

Farmor Olava Sandvik, født Tengesdal
Tipp tipp tipp oldebarn til Knut Ådnesen Fossmork
 
Barn nummer 13 ble som nevnt født i 1736. Han het Knut etter faren og ble gift med ei enke fra Tengesdal i Høle. Han flyttet til Tengesdal og ble bonde der. Hans etterkommere overtok garden på Tengesdal i fire generasjoner. Den fjerde generasjon var min oldefar Ola Tengesdal.



Kilder:
Per Seland: Bygdebok for Sirdal
Sigleif Engen: Forsandboka