Marie og John Sandvik

Marie og John Sandvik

Marie og John Sandvik vokste begge opp på Sandvik i Tysvær. Etter noen år i Stavanger, endte de opp på Jørpeland med ni barn.

John var eldste barnet til mine oldeforeldre Johanne og Jørgen Sandvik, og altså farfar Lars sin storebror. Han ble født på bruk 1 på Sandvik 18. mai i 1886. Tre måneder tidligere ble det født ei jente på nabobruket, den tidligere husmannsplassen Grønnevik under Sandvik (bruk 2). Grønnevik ble utskilt som eget bruk, og eierne Laurense Marie og John Johnsen Sandvik var nå selveiere. Det var Laurense Marie og John som 15. februar 1886 fikk sitt barn nummer ti. Hun ble kalt Marie Josefine (Maria Josephine i dåpsattesten).

Kart over Sandvik-gardene. Grønevik ved sjøen, og

Johns heimegård midt på kartet.

John Jørgensen sine søsken har jeg presentert på bloggen tidligere.

Presentasjon av John J. Sandvik og hans søsken

Marie Josefine sine ni søsken kjenner jeg lite til. I Tysværboka er disse nevnt: Malene Lisbet født 1863, ugift i 1910. John født 1865, ugift i 1895. Gunla født 1868, til Amerika i 1888. Lars født 1870 og død samme år. Laurits Edvard født 1871 og død 1872. Ingeborg født 1873. Hun fikk datteren Laura Andrine utenom ekteskapet i 1896. Flyttet til Stavanger i 1898. Laura Andrine bodde hos besteforeldrene i 1900. Laurits Bendik født 1875 og død 1888. Arnt født 1878 og død 1882. Rakel Alida født 1883, til Amerika i 1906.

Marie Josefine og John Sandvik var slektninger. Marie var tremenning til Johns mor, Johanne Sandvik. Nevnes kan også at Maries yngste søster, Rakel Alida, ble gift med John sin onkel, som også het John Sandvik. Rakel Alidas mann var seks år, da han ble onkel til Marie Josefine sin John. Rakel Alida og John emigrerte til Amerika i 1906, og bosatte seg i Seattle.

I 1900 var det folketelling på Sandvik. John Jørgensen var da gardsarbeider heime hos foreldrene. 7. oktober samme år var det konfirmasjon i Tysvær kirke. Både John Jørgensen og Marie Josefine ble konfirmert denne dagen, med karakter «Meget god».

Nymansveien 75

Nymannsvein 91

13. mars 1910 var det bryllup i St. Johannes kirke i Stavanger. Fabrikkarbeider Marie og matros John ble da viet. De oppgav begge Nymannsveien 75 som bopel. Etter bryllupet flyttet de til en leilighet i Haukeligaten 54, og bodde der noen år før de flyttet tilbake til Nymannsveien, denne gang nummer 91. Her ble de boende til familien flyttet til Jørpeland.
  

DS Robert (foto Wikipedia). Fra åpningen av kanalen

i Skjoldastraumen i Tysvær 1905

Årdalsfjord. (foto Digitalmuseet)

John var matros på DS «Robert» av Stavanger. Denne båten var passasjerbåt, eiet av Stavangerske. I 1910 gikk båten i rute mellom Stavanger og Høgsfjord. Senere gikk båten en periode mellom Stavanger, Tau og Jørpeland. «Robert» ble i 1925 omdøpt til «Årdalsfjord» og ble satt inn i trafikk i ruta Stavanger-Tau-Alsvik-Kjøllevik-Vervik-Fiskå-Sørskår-Nessa-Årdal. I 1940 ble båten nedrigget til lekter som fraktet skrapjern fra Stavanger til Stålverket på Jørpeland. Den ble senket ved «Pinå» på østre havn i Stavanger etter krigen. Etter noen år som matros, skiftet John arbeid og begynte som «kjører».

Kårstø. Sandvik innenfor den røde båten

John J. Sandvik var odelsgutt på bruk 1 på Sandvik, men flyttet likevel til Stavanger. Kanskje det var mer praktisk å bo der med hensyn til matros-jobben? Faren, Jørgen, var 48 år i 1910, og skulle normalt kunne drive garden i mange år enda. Men slik skulle det ikke gå. Far Jørgen fikk lungebetennelse januar 1912 og døde av denne sykdommen. Etter litt betenkningstid, ble familien enige om å selge garden på Sandvik. Mor Johanne flyttet til Jørpeland, hvor eldste datter Anna Lea bodde.

Svenskebyen på Jørpeland

Johns bror, min farfar Lars, flyttet til Marie og John i Stavanger. Lars ble gift med Olava i 1919 og flyttet til Jørpeland i 1922. Marie og John flyttet etter i 1925. De bosatte seg i "Svenskebyen". Første året var han lagerarbeider, men fikk arbeid på Stålverket i 1927. Ingen av disse brødrene ble gamle. Lars fikk lungebetennelse og døde i 1928, 36 år gammel. John ble syk og døde 28. juni 1937, 51 år. Marie derimot ble hele 88 år gammel. De siste årene bodde hun i en leilighet hos dattera Maggi Solgård på Tungland, nabohuset der jeg vokste opp. Jeg husker henne som en snill gammel dame, som far kalte «tante Maia».

Marie og John var foreldre til ni barn. Den eldste var Judith, gift med Arnold Gundersen og bosatt på Jørpeland. Nummer to het Mary og ble gift med Thoralf Førland. Olaf var nummer tre, og gift med Anne Karin Strand. Neste ble kalt Leif, og ble gift med Margareth Tungland. Alle bosatt på Jørpeland. Nummer fem var også en gutt, John, gift med Eva Tau og bosatt på Tau. Alise ble barn nummer seks kalt. Hun ble gift med Johnny Ruud og bodde i Oslo. Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til Jørpeland. Ingfrid (Ninni) ble gift med Karl Bjørheim, Margith (Maggi) giftet seg med Helmer Solgård, mens sistemann Lars ble gift med Ingeborg Bjørheim. Alle de tre siste bodde på Jørpeland.

I det nærmeste brune huset bodde Marie i sine siste år

Aftenbladet 30. juni 1937

Aftenbladet 1. oktober 1974

Denne annonsen satte Helmer Solgård inn i Stavanger Aftenblad

20. januar 1948. 10. februar 1949 var han på plass på Jørpeland

med jobb i Olaus Leas bakeri. Noen år senere ble han

gift med Maggi Sandvik.

Kilder:
Nils Dybdahl-Holte: Tysvær Gard og ætt 2
Stavanger Aftenblad arkiv
Digitalarkivet

Solvang i snart 100 år

Solvang

 

Solvang er en liten eiendom på Tungland med hus, anneks og brygge. Det er snart 100 år siden eiendommen ble utskilt fra hovedbruket.

1920 ble et spesielt år for Eli og Tore Torbjørnsen Fjelde. Etter ti år «på loffen» i Stavangerområdet, skulle de dette året flytte heim igjen til Jørpeland. I 1909 solgte Eli og Tore garden sin på Øvre Fjelde til Tores søster Rakel Sunde og flyttet til Ullandhaug. Senere bodde de både på Madla og i Stavanger.

Les mer om Eli og Tores flytteprosjekt 1909-1920

Eli og Tore hadde sju barn. Fem av dem var gift før foreldrene flyttet til bylandet. I 1916 ble siste dattera, Marie, gift med styrmann Ludvig Bredal i Stavanger. Yngste sønnen Sigurd Teodor på 21 år og sønnen Tomas Emil på 27 var enda ikke gift da året 1919 gikk over i 1920.

Solvang i 1941

 

Men Tomas hadde funnet si utkårede. Hun var tjenestepike på en gård på Madla, men kom opprinnelig fra Helleland og Bjerkreim. Tomas og Inga skulle gifte seg dette året og i familieråd var de enige om å flytte til Jørpeland, sammen med Tomas sine foreldre og bror.

Malene Tungland var gift med Rasmus Larsen Tungland og de drev gardsbruk på Tungland (gnr.53 bnr.10). Malene, også kalt Mallin, var datter til Eli og Tore. Tore hadde drevet med fiske hele sitt voksne liv, og var nok interessert i ei tomt langs sjøen. Dette kunne Mallin og Rasmus hjelpe ham med, og et lite stykke av garden deres ble utskilt. Her bygget Eli og Tore sin nye heim, et hus med to leiligheter, loft og kjeller.

 

Utsnitt av Tungland med Solvang til høyre.

 

Den nye eiendommen fikk navnet Solvang og ble registrert med gardsnummer 53 og bruksnummer 29. Eli, Tore og sønnen Sigurd Teodor flyttet inn i første etasje, mens de nygifte, Inga og Tomas, flyttet inn i andre etasje. I tillegg til huset, ble det også bygd et grisehus, som også inneholdt utedo, samt ei egen brygge.

Eli og Tore var på dette tidspunkt passert 60 år, og begynte derfor å tenke på alderdommen. I 1922 skrev de et testamente der sønnene Tomas og Sigurd Teodor skulle arve huset, mot at de gamle skulle få bo der så lenge de levde. Sønnene var også forpliktet på å forsørge dem så lenge de levde.

foto: da.no widerøe

Testamentet sier:

Som betaling for det kropslige arbeide vore 2 sønner Thomas og Sigurd T. Fjelde har utført for os ved samarbeide paa eiendommer, likesom de og skal paata sig at ha fuldt ut tilsyn med os i vor alderdom, testamenterer vi vor eiendom gr.nr.53 Br.nr.29 av skyld 1 øre paa Tungland i Strand Herred, med grund og paastaaende husbygning saaledes at disse vore 2 sönner faar dette som en ekstra gave efter vor död.

Tore levde til 1929. Han var da 69 år gammel. Eli levde til hun ble 82 år, og døde i 1942. Sigurd Teodor giftet seg i 1930 med Irene Larsen. De fikk ingen barn. Inga og Tomas fikk fem barn, Tore, Marton, Sverre, Ingrid og Eli (mi mor).

Eli og Tore T. Fjelde med barnebarna Tore, Marton og Sverre

 

I 1959 døde Tomas, mens kona Inga levde til 1973. Inga og Tomas sin sønn, Sverre, hadde da mora døde, fått Irene og Sigurd Teodors del av huset. Det ble derfor til at han overtok hele eiendommen. 17. januar 1974 ble det tinglyst at Sverre overtok hele huset og at Irene og Sigurd Teodor hadde føderåd til eiendommen. Det vil si at de kunne bo der så lenge de levde. Huset hadde inntil denne datoen stått på Eli og Tore Fjelde, så sorenskriveren måtte skrive en erklæring om at Sigurd og Thomas Fjelde hadde «grunnbokheimel til eiendommen, som testamentarvinger.»

Et lite portrett av Irene og Sigurd Teodor Fjelde

I juni 1975 kjøpte Sverre naboeiendommen Indretun gnr.53, bnr.142 av Berta Langeland, Elly Jøssang og Gerda Heggheims barn. Berta, Elly og Gerda var døtre av Mallin og Rasmus Larsen Tungland og Sverres søskenbarn. I 1980 flyttet Sverre og kona Tordis inn i nytt hus på denne tomta, som ligger like ovenfor Solvang, med en tarm ned til sjøen.

F.v. Inga, Tomas, Trond Ivar, Sverre, Irene og Sigurd, alle Fjelde

 

Sigurd Teodor døde i 1989, 90 år gammel, mens kona Irene døde i 1997, neste 93 år gammel. Det siste som har skjedd på Solvang er at andre etasje er blitt revet, mens første etasje er bygget ut. Grisehuset er omgjort til anneks. Det er Sverres datter som nå eier Solvang.

Solvang 2014

Trygve Bjerkrheim

Trygve Bjerkrheim 1994

Trygve Alvgeir Bjerkrheim var den mest kjente kristne sangforfatter i Norge det siste århundre. Han har skrevet mer enn 15 000 dikt.

«Gledens dag: Barn nr. 8: Trygve» slik er overskriften i Tønnes Bjerkrheim si dagbok 26. august 1904. Tønnes var Trygve Bjerkrheims far, og han skrev dagbok det meste av sitt liv. Tønnes si kone het Abigael. Dagboknotatet denne dagen fortsatte:

«Atter en gledens dag for mitt hjem. Abigael nedkom nemlig med et velskabt guttebarn, nr.8, og nr.4 av gutter. Det gikk så usigelig vel. Alltid når sligt ventes, fyldes en med vemodige tanker, en kan ikke vide hvorledes det vil gå. Vi havde bedet meget til Gud om et heldigt udfald, og mange venner var også med. Det viste seg at Gud hører sine, og at Guds kraftige armer var med.

Ja, tenk, nu 8 børn! Kjære Gud, vi må få være sammen hos dig i evighed. Vår bønn er: Lad alle bli sande børn av Dig, og han har lovet at jeg og mitt hus skal bli frelst! Pris skje Gud. Så anbefaler vi også dette barnet til Dig.»

Barndom i Bjerkreim og Høland

Trygve vokste opp på en storgard i Bjerkreim. Både farfaren og oldefaren var lensmenn i Bjerkreim, og faren var bonde og handelsmann og aktiv i politikken. I 1898 ble Trygves mor en kristen, og det ble starten på en stor vekkelse i bygda. Vekkelsen vart over lang tid, og 13. november 1900 ble også fritenkeren Tønnes Bjerkrheim frelst. Dermed fikk Trygve vokse opp i en kristen heim, hvor mange predikanter bodde når de hadde sitt virke i bygda. (Bilde t.h. Trygve som ung foto: bjerkrheim.no)

Trygves lærer på skolen var farens beste venn Gitle Birkrem. En av Gitles sønner het Tor (Tord). Han var ett år eldre enn Trygve, men de var gode lekekamerater. Da Tor var ni år, ble han syk og døde. Dette var Trygve Bjerkrheims første møte med døden, forteller han i ei portrettbok. Trygve fikk være med faren til stedet hvor Tor lå i kista, og fikk se han «blek på båre».

Fra ukjent avis september 1913

I 1913 solgte Abigael og Tønnes Bjerkrheim garden sin og flyttet til Høland. De hadde nå 11 barn, og ni av disse ble med på flyttelasset. De to eldste ble ikke med østover. Den eldste var dattera Gudrun. Hun var blitt gift med Arne Gjedrem, og fortsatte å bo i Bjerkreim. Nummer to, Torleiv, var emigrert til Amerika.

I tillegg til de 11 barna Abigael og Tønnes hadde, hadde også Tønnes en sønn fra tidlig ungdom. Som 17 åring ble han far til Bertin. Guttens mor var ei jente fra Helleland. Bertin tilhørte «Samfunnet» og emigrerte til Amerika som ungdom. Han kom tilbake til Helleland som gammel mann og bodde da på Efteland til sin død. Han var ugift.

Da Trygve var 14 år gammel og ferdig med folkeskolen, begynte han på middelskolen i nabobygda Aurskog. Denne skolen hadde ikke eksamensrett, så eksamen ble avlagt som privatist på Hegdehaugen skole i Kristiania.

Redaktøren (foto: rogalyd.no)

Til Fjellhaug

I 1920 begynte Trygve på Fjellhaug Ungdomsskole i Oslo. Etter et år på denne skolen, fortsatte han på Kristelig Gymnasium i Oslo, men fortsatte å bo på Fjellhaug. På KG tok han latinlinjen. Etter gymnaset tok han til med studier av språk, men opplevde at dette ikke var hans vei. Etter to års studier hoppet han av og gikk over til å studere teologi.

Mot slutten av teologistudiet fikk Trygve Bjerkrheim spørsmål om å begynne som lærer på Fjellhaug misjonsskole, noe han takket ja til. De første årene var han både lærer og husfar. I 1936 fikk han en ny utfordring. Han ble ansatt som redaktør av misjonsbladet «Kineseren» som senere skiftet navn til «Utsyn». Han overtok etter Oscar Handeland.

Han fortsatt som redaktør i hele 35 år. Hele veien hadde han også litt undervisning på Fjellhaug. Han og kona Thea Karine, født Maudal, bodde på Fjellhaug hele denne perioden, men da han ble pensjonist i 1972, flyttet de til en leilighet like i nærheten.

Sammen med Tormod Vågen og Øivind Andersen var Trygve Bjerkrheim de sentrale i ledelsen av Norsk Luthersk Misjonssamband. Trygve var også aktivt med i oppstarten av radiomisjon i NLM, kalt Norea. Han fikk besøke flere misjonsland, og formidlet kallet fra misjonen gjennom misjonens hovedorgan. Han skrev også bøker, redigerte juleheftet «Ved juletid» og startet utgivelse av et nytt julehefte med fortellinger av ulikt slag. Dette kalles «Når lysene tennes».

Dikter

Allerede som ung ungdom begynte Trygve Bjerkrheim å forme dikt. Ut over 1930-tallet begynte han å offentliggjøre noen dikt, bl.a. i «Kineseren». Den første diktsamlingen het «Landet og Lyset» og kom ut i 1945. Etter dette har diktene kommet på rekke og rad, og til sammen ble det altså mer enn 15 000 dikt.

I bedehusenes sangbok er det mange sanger som er skrevet, omarbeidet eller oversatt av Trygve Bjerkrheim. Mange kjente sanger har hans signatur: «Det er makt i de foldede hender», «Du får koma til Jesus med det som er tungt», «Han tek ikkje glansen av livet» er bare tre eksempler. Følgende sang av T.B., som han ofte skrev seg for, blir også mye sunget på bedehusene:

Takk at du tok mine byrder,

Eit høgfjell av skuld og av skam.

Du bar det på skuldrene dine,

Du skuldlause sonofferlam.

Takk at du bar mine synder,

Betalte mi skyhøge skuld

Med blod frå ditt fullkomne hjarta

Og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa,

Med undring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

Med Jesus til æveleg tid!

Trygve og Thea i Japan. (foto: bjerkrheim.no)

En ukjent onkel

En gang på 1970-tallet oppsøkte min onkel, Marton Fjelde, kontoret til Trygve Bjerkrheim i Oslo. Onkel Marton var interessert i slekta, og hadde funnet ut at hans morfar (og min oldefar) var fra Bjerkreim. Det viste seg at Trygve Bjerkrheims far var halvbror til oldefar Martin, og dermed var oldefar Martin onkel til Trygve. Da onkel Marton fortalte Trygve Bjerkrheim dette, ble han overrasket. Dette var noen han ikke viste om.

Halvbroren - artikkel om oldefar Martins slekt i Bjerkreim

Senere hadde også jeg litt kontakt med Trygve Bjerkrheim. Han uttrykte da at han syntes det var fint å høre om «den nye» slekta, og ikke minst at så mange av Martins etterkommere deler samme tro som Trygve gjorde. Da min far ble 70 år, svart Trygve ja til å skrive en sang til fars dag. Denne er tidligere gjengitt på en annen av mine blogger.

Trygve Bjerkreims sang om far

Siste reise

Thea og Trygve Bjerkrheim fikk ingen barn. Kona Thea var mye syk de siste årene hun levde. Hun døde i 1986. Trygve fikk leve til han ble 97 år gammel. Han døde 27. februar 2001.

Mormor Inga Fjelde (f.Efteland)

var Trygve Bjerkrheims søskenbarn